Alicia sukket.

“Kompliserer du alltid sånne ting?”

“Bare hvis noen skal stilles for retten etterpå.

Klokken åtte begynte krisemøtet i styret.

Richard møtte sammen med to advokater.

Vanessa var ikke der.

Thomas satt på den andre siden av bordet ved siden av Hanna.

Richard så ikke engang på ham.

Alexander åpnet møtet.

“Vi suspenderer samtalene med Vale Capital til uregelmessighetene er avklart.

En av Richards advokater flyttet dokumentet over bordet.

“I så fall leverer vi en formell melding om brudd på forhandlingsvilkårene.

“Der har du det.”

“Alexander, før du brenner ned broen, sørg for at du ikke står alene på den,” sa Richard.

“Ingen metaforer.

“Bra. Hvis du trekker deg ut nå, kan banken som finansierer Krakow-prosjektet utløse sikkerhetsklausulene. Du trenger kapital.

“Ikke fra deg.

“Fra noen.

Det var sant.

Og det er derfor situasjonen var farlig.

Richard valgte ikke et tilfeldig øyeblikk.

Han gikk inn i forhandlingene på et tidspunkt da Blackwood Holdings gjorde tre store investeringer samtidig.

Selskapet var verdifullt, men tynget av høye kostnader.

Problemene i Krakow kan faktisk ha tvunget Alexander til å akseptere dårligere finansieringsbetingelser.

“Hva anklager du egentlig klienten min for?” spurte advokaten.

Hanna svarte:

“På dette stadiet gjennomfører vi en intern revisjon.

“Ingenting, altså.

“Så vi vil ikke gjennomføre en etterforskning foran mannen det gjelder.

Richard smilte.

“Og revisjonen utføres av fru Lewandowska?”

“Ja,” svarte jeg.

“Da leverer vi en formell innsigelse.

“På hvilket grunnlag?”

Advokaten hans åpnet saken.

“Interessekonflikt.

Han la dokumentet på bordet.

Jeg så navnet til faren min.

Så sin egen.

“Hva er det?” spurte Alexander.

— Et søksmål utarbeidet for sytten år siden av Jan Lewandowski mot Blackwood Holdings.

Jeg frøs.

Jeg har aldri hørt om ham.

“Min far saksøkte ikke.

“Jeg sa ikke at han gjorde det.

“Hvor fikk du den fra?”

“Fra arkivene til advokatfirmaet som representerte hotellet på den tiden.

Jeg tok dokumentet.

Søksmålet ble forberedt.

Faren anklaget hotellet for uberettiget oppsigelse og krevde erstatning.

Den siste siden manglet signatur.

“Det visste jeg ikke,” sa jeg.

“Selvfølgelig,” sa Richard.

“Hva foreslår du?”

“Ingenting. Jeg viser bare at familien din hadde en alvorlig konflikt med selskapet du er sjefrevisor for i dag.

“Min fars konflikt er ikke relatert til overføringer fra for et år siden.

“Men han kan ha noe med motivasjonen din å gjøre.

Alexander slo hånden i bordet.

“Det er nok.”

Richard lente seg tilbake i stolen.

“Nei. Vi har så vidt begynt.

Hans advokat leverte et nytt dokument.

Denne gangen var det en utskrift av innloggingen.

Min konto.

22:14, tre måneder tidligere.

Tilgang til styrets elektroniske signatursystem.

Jeg kjente at jeg frøs.

“Det er umulig.

“Loggen sier noe annet.

Hanna tok utskriften.

— Marta?

“Jeg brukte ikke dette systemet.

“Har du tillatelser?”

— For loggrevisjon. Ikke for å generere signaturer.

Richard snudde laptopen.

En rapport var på skjermen.

Min konto.

ID-en min.

Jobb-PC-en min.

“Er det din enhet?” spurte advokaten.

Serienummeret var korrekt.

Alexander så på meg.

Ikke med en anklage.

Men denne gangen kunne han ikke bare avfeie det han så.

“Hvor var du den dagen?” spurte han.

Jeg så på datoen.

Jeg husket det.

Veldig bra.

“I Gdańsk.

“På forretningsreise?”

“Ja. Hotellrevisjon ved vannkanten.

Hanna begynte straks å skrive.

“Har vi et register over innganger?”

“Ja.

Richard smilte.

— En laptop?

Jeg nølte.

Og det var nok.

“Hva med laptopen?” spurte Alexander.

“Jeg lot ham være på kontoret i Warszawa for natten.

Richard hevet øyenbrynene.

“Så noen kunne ha brukt den?”

“Den er kryptert.

“Men han var her.

“Ja.

“Og vi har en innlogging fra datamaskinen din.

“Ja.

“Interessant.

Jeg hadde ikke tenkt å gi ham tilfredsstillelse.

“Veldig mye.

Møtet endte en time senere uten en avgjørelse.

Richard kom ut først.

Da han gikk forbi meg, sa han stille:

“Du burde ha holdt deg til champagnen.”

Jeg svarte ikke.

Jeg visste allerede at noen hadde brukt datamaskinen min.

Og det betydde at lekkasjen var nærmere enn jeg trodde.

Jeg gikk tilbake til kontoret mitt i hotellets administrative del.

Døren var låst.

Det var ingen spor etter slottet.

Jeg satte meg ved pulten min.

Tre måneder tidligere dro jeg til Gdańsk tirsdag morgen.

Jeg glemte laptopen fordi krypteringssystemet oppdaterte.

Jeg husket hvem som bodde på kontoret da.

Min assistent, Nina.

Hotellsjef, Piotr.

Og HR-sjefen, Sandra Hale.

Sandra var en av fem personer som visste om mitt undercover-arbeid.

Jeg kjente et ubehagelig stikk.

Vi kjente hverandre i syv år.

Det var hun som anbefalte meg til stillingen som revisjonsdirektør.

Jeg ringte IT-avdelingen.

“Jeg trenger kameraopptak fra korridoren nær kontoret mitt fra 12. mai.

“Hvor rask?”

“Nå.”

“Arkivet slettes etter nitti dager.

Jeg bannet lavt for meg selv.

— Backup?

“Bare sikkerhetshendelser.

“Sjekk om det var noen alarm.

Jeg la fra meg telefonen.

To minutter senere kom en melding fra Vanessa.

“Vi må snakke. Uten Alexander”.

Vi møttes på en kafé tre gater unna.