“Du vet ingenting om meg.

“Jeg vet at du helte champagne på meg fordi du trodde jeg var en hushjelp.

“Det var en spøk.

“Ingen andre enn deg ler nå.

“Folk gjør verre ting.

“Skal dette være et forsvar?”

“Nei.

Hun trakk leppene sammen.

“Bare ikke lat som om den ene innspillingen definerer hele livet mitt.

Denne setningen stoppet meg.

Ikke fordi jeg plutselig syntes synd på henne.

Men fordi hun hadde rett i én ting.

Én innspilling definerte ikke hele livet.

Derfor trengte jeg hvilen.

“Hjelp meg å finne ut hva Richard gjorde med stiftelsen.”

Vanessa lo bittert.

“Skal jeg hjelpe en kvinne som er i ferd med å ødelegge meg offentlig?”

“Du har offentlig ødelagt deg selv. Jeg prøver å finne ut om du har begått en forbrytelse i tillegg til det.

“Fantastisk tilbud.

“Det er ikke et tilbud.

Hun så mot badet der Richard hadde vært før.

“Jeg kan ikke.

— Bo?

“Fordi moren min.

“Hva med henne?”

“Richard har hennes signaturer på alt.

“Hvis hun virkelig tok imot penger…

“Du forstår ikke.

Vanessa gikk bort til vinduet.

“Moren min driver ikke denne virksomheten.

“Hun er eieren.

“På papiret.

“Hvem styrer det?”

Vanessa sa ingenting.

— Richard?

Stillhet.

“Hvor lenge?”

“To år.

Det var første gang jeg så noe i denne historien som Richard ønsket å skjule mer enn overføringene.

Vanessa snudde seg.

“Moren min hadde gjeld. Etter farens død ble alt overlatt til henne. Richard sa han ville hjelpe.

“Ved å starte et selskap i hennes navn.

“Ja.

“Og ved å bruke stiftelsens penger gjennom det.”

“Han sa det bare var en formalitet. Kontrakter. Arrangementsservice.

“Du visste at tjenestene var overpriset.

“Ja.

“Visste du at pengene kom tilbake til Richard?”

Hun svarte ikke på lenge.

“Hallo.

“Og hvor mye fikk du?”

“Jeg fikk ingen kontanter.

“Hva fikk du?”

Hun så på halskjedet som lå på bordet.

— Til.

Jeg kom nærmere.

“Smykker?”

“Smykker.” Trips. Bil. Leilighet i Milano. Alt var formelt hans eller selskapets.

“Så du hadde ingenting å ha på deg.

Vanessa smilte skjevt.

“Nå begynner du å forstå.

Jeg kjente denne mekanismen.

Hun var ikke uskyldig.

Men Richard sørget for at hun var avhengig av ham selv når hun trodde hun brukte pengene hans.

“Hvorfor er du sammen med ham?”

“Det er ikke din sak.

“Akkurat nå er alt du har til felles med Richard min sak.

“Fordi da jeg møtte ham, var jeg en ingen.

“Alle er ingen for noen.

“Nei. Jeg var ingen, ikke engang for folk som burde ha kjent meg.

Hun satte seg ned igjen.

“Min far hadde selskaper. Restauranter, bilforhandlere, eiendom. Gjennom hele barndommen hørte jeg at vi er sikret for livet. Så døde han, og det viste seg at nesten alt var på kreditt. Innen et år solgte moren min huset sitt, bilen og smykkene sine. Folk som pleide å kysse henne på kinnet på fester, sluttet å svare på telefonen.

Jeg kommenterte ikke.

“Jeg var tjuetre,” fortsatte hun. “Jeg lovet meg selv at ingen noen gang skulle se meg igjen som en fattig, avhengig jente.

“Og det er derfor du ydmyker folk du tror er fattigere enn deg?”

Hun så skarpt på meg.

“Jeg sa ikke at det var rimelig.

“Eller at det er greit.

“Jeg vet.

For første gang prøvde hun ikke å forsvare seg.

“Richard kom inn fem år senere. Han kjente alle. Han åpnet alle dører. Med ham hadde jeg det jeg husket fra barndommen igjen.

“Sikkerhet?”

“Kraft.

Det var mer ærlig.

“Hjelp meg,” sa jeg igjen.

“Og så?”

“Da vil du bli holdt ansvarlig for det du har gjort.”

Hun fnyste.

“Du er en stor oppmuntrer til å samarbeide.

“Jeg lover deg ikke at alt vil forsvinne. For det vil ikke forsvinne.

Hun så på meg lenge.

“Richard har en andre telefon.

“Hvor?”

“Jeg vet ikke.

“Med meg?”

“Nei. Når han fører vanskelige forhandlinger, beholder han ham ikke hos seg.

“Hvordan vet du at den eksisterer?”

“Jeg så ham.

“Hva er der?”

“Nyheter med Thomas. Med noen fra Blackwood. Bilder av dokumenter.

“Med hvem fra Blackwood?”

“Jeg vet ikke. Kontaktinformasjonen skrives som “A”.

Jeg tenkte på Alexander.

Vanessa la umiddelbart merke til reaksjonen min.

“Det er ikke ham.

“Hvordan vet du det?”

“Fordi Richard hater Alexander.”

“Og likevel vil hun gjøre forretninger med ham.”

“Det er derfor.”

“Forklar.”

Vanessa strøk hånden over pannen.

“Richard vil ikke være Blackwoods partner.

“Så hva vil han?”

“Han vil at Alexander skal selge ham en del av selskapet.

“Det er ingen hemmelighet.

“Nei. Han vil at han skal selge mye mer enn han planlegger nå.

“Hvordan?”

“Han sa en gang at hver eier selger billig hvis han er redd nok for sin egen virksomhet.

Den setningen endret alt.

Frem til nå har jeg antatt at Richard stjal informasjon for å tjene penger på eiendom.