“Kopier av meldinger jeg sendte til ham via en privat adresse. Bevis på at jeg overførte data.

“Hvorfor ga han dem til deg?”

“For å minne meg på hva han har.

“Så utpressing, tross alt.”

“Ja, nå.

“Og i begynnelsen?”

Thomas lukket øynene.

“Først var jeg bare grådig.

Den setningen hørtes virkelig ærlig ut for første gang den kvelden.

Jeg ringte Alexander.

Han svarte umiddelbart.

— Marta?

“Gå ned til minus én.” Ta Hanna fra juridisk avdeling. Ingen andre.

Jeg så på Tomasz.

“Og si ifra til sikkerheten så Richard Vale ikke forlater hotellet ubemerket.”

“Hva fant du?”

“Mer enn vi liker å finne.

Ti minutter senere satt vi i et lite møterom bakerst på kjøkkenet.

Alexander snakket ikke en eneste gang da jeg viste ham overføringene.

Han reagerte heller ikke på navnet Margaret Cole.

Det var først da Thomas innrømmet å ha gitt Richard konfidensiell informasjon at Alexander tok av seg brillene.

“Siden når?” spurte han.

“Tre år.

Alexander var stille lenge.

“Du spiste ved samme bord som meg i tre år.

“Jeg vet.

“Du var i datterens bryllup.

— Alexander…

“Ikke bruk navnet mitt nå.”

Thomas senket hodet.

Alexander vendte seg mot advokaten.

– Sikre systemkontoer. Stans forhandlingene med Vale Capital. Umiddelbart.

“Ferdig.”

“Varsler vi politiet?”

Hanna så på meg.

“Først må vi fastslå omfanget og bevare bevisene. Hvis mistankene om misbruk av stiftelsens midler og bruk av konfidensiell informasjon bekreftes, ja.

Alexander pekte på Thomas.

— En på?

“La det bli.” Uten telefon.

Thomas tok frem mobilen sin og la den på bordet.

“Det er noe mer,” sa han.

Alexander så trøtt på ham.

“Selvfølgelig er det det.

“Richard vet at Marta har revidert fra starten av.

Jeg snudde meg brått.

“Fra hvor?”

“Noen sendte ham informasjon fra hovedkvarteret.

“Hvem?”

“Jeg vet ikke.

“Du lyver.”

“Nei. Jeg sverger.

“Ikke kast bort edene dine,” sa Alexander.

Thomas knyttet fingrene rundt bordkanten.

“Richard visste det da du fløy fra London til Warszawa. Han visste når du fikk tilgang til stiftelsens dokumenter. Han visste til og med at du ville jobbe undercover under gallaen.

Jeg kjente et trykk i magen.

Fem personer visste om sistnevnte.

Og.

Alexander.

Hanna.

Hotellsjef.

Og lederen for HR-avdelingen.

“Han fortalte deg det, hvordan vet han det?” spurte jeg.

“Nei.

“Hvorfor lot han meg da jobbe i tre måneder?”

“Fordi han trodde du ikke ville finne noe.”

Alexander så på meg.

“Og dagens scene?”

Thomas ristet på hodet.

“Vanessa visste ikke hvem Martha var. Det var ikke før Richard fortalte henne noen minutter før du kom inn i rommet.

Jeg husket at Vanessa sa «Fru rektor.»

“Hva for?”

“For å skremme henne.”

“Hun så ikke redd ut,” sa jeg.

“Fordi Vanessa alltid reagerer med et angrep når hun er redd.

Jeg hadde ingen problemer med å tro på det.

Hanna forsto beskjeden.

Hun leste det og så på Alexander.

“Vi har et problem.

“Hva er det?”

Richard forlot rommet.

Alexander spratt opp fra stolen.

“Han skulle være voktet.

“Sikkerheten hevder at han er på hotellet. Han dro til leiligheten i tolvte etasje.

“Alene?”

Hanna nølte.

“Med Vanessa.

Vi gikk opp trappen.

Da vi gikk ut av heisen i tolvte etasje, sto det to sikkerhetsvakter foran leiligheten.

“Ingen skulle dra?” spurte jeg.

“Nei.

Alexander banket på.

Stillhet.

Han banket igjen.

— Richard.

Døren åpnet seg etter et dusin sekunder eller så.

Vanessa sto i døråpningen.

Hun hadde ikke lenger noe halskjede.

Sminken under det ene øyet var smurt ut.

“Hvor er Richard?” spurte Alexander.

“På badet.”

“Vi vil snakke med ham.

“Ikke nå.

“Da kommer vi inn.”

Vanessa sto i veien for ham.

“Du har ingen rett.

“Det er hotellet mitt.

“Leiligheten ble leid ut til Richard.

Hanna snakket rolig:

“Mrs. Cole, vennligst ikke hindr bevaringen av dokumenter som tilhører Blackwood Holdings.

Vanessa lo.

“Dokumenter?” Tror du Richard oppbevarer papirene sine i en skuff?

Jeg så nærmere på henne.

Hun var sint.

Men ikke på oss.

På ham.

“Dere kranglet,” sa jeg.

“Det er ikke din sak.

“Sa han at han visste om revisjonen?”

Blikket hennes var nok til et svar.

“Sa han også at han bruker foundationen til mer enn oppblåste fakturaer?”

Hun ble blek.

“Hva snakker du om?”

Richards stemme kom fra badet.

“Vanessa, ikke svar.

Alexander gikk inn i leiligheten.

Richard dro etter en stund.

Jakken hans hang over skulderen, og telefonen var i hånden.

Han så overraskende rolig ut.

“Alexander, det begynner å se ut som et dårlig teater.

“Avtalen med Vale Capital er suspendert.

“På hvilket grunnlag?”

“For det første, basert på at mannen din har gitt deg konfidensiell informasjon i tre år.

Richard blunket ikke engang.

“Min mann?”

Tomasz var ikke med oss.

Med vilje.

“Thomas Rainer,” sa jeg.

Og så så jeg en forandring.

Ikke frykt.

Beregning.