“Fordi han var det.”
“Forgiftet du henne?”
“Nei.”
“Var du det?”
Aarons maske brast.
Stemmen hans steg.
“Hun holdt på å dø uansett.”
Emily trakk seg unna.
Roman lukket øynene i ett sekund.
Da han åpnet dem, gråt Emily.
fortsatte Aaron, sinne erstattet forsiktighet.
“Jeg prøvde å sikre fremtiden vår.”
“Vår fremtid?”
“Ja.”
“Du mener huset.”
Aaron sa ingenting.
“Forsikringen.”
Stillhet.
“Foreldrenes eiendeler.”
Kjeven hans strammet seg.
Emily ristet på hodet.
“Du giftet deg med meg for dette.”
Aaron så på henne med noe som lignet forakt.
Roman hadde sett uttrykket før hos mistenkte hvis sjarm sviktet og som ikke lenger så verdi i å late som.
“Du var en vei inn.”
Emilys ansikt ble stille.
Aaron fortsatte å snakke.
En feil.
“Tror du noe av dette skjer hvis familien din ikke har penger?”
Emily slo ham.
Lyden brøt gjennom rommet.
Aaron snublet et halvt skritt, mer overrasket enn såret.
Rick beveget seg umiddelbart mellom dem.
“Det er nok.”
Emily vendte seg mot Roman.
“Pappa.”
Ordet brøt ut.
Roman åpnet armene.
Hun krysset rommet og falt sammen mot ham.
“Det visste jeg ikke.”
“Jeg vet det.”
“Jeg sverger, jeg visste det ikke.”
“Jeg vet det.”
Over skulderen hennes så Roman på at Rick festet Aarons håndledd.
Aarons pust ble ujevn.
“Du kommer aldri til å få dette til å holde.”
Dwight Bishop talte for første gang.
“Ja, det skal vi.”
Aaron så mot ham.
Dwights stemme forble rolig.
“Jeg representerer Piper-eiendommen. Vi har dokumentert de falske overføringene og forfalskede signaturer knyttet til eiendommen.»
Aaron dro én gang i mansjettene.
“Huset ble overført.”
“Nei.”
Dwight ristet på hodet.
“Det var det ikke.”
Aaron stivnet.
“Dokumentene du stolte på ga deg ikke juridisk eierskap til dette huset.”
“Nei.”
“Ja.”
Aaron så på Roman.
Roman holdt en arm rundt Emily.
fortsatte Dwight.
“Andre økonomiske saker blir også gjennomgått.”
Aarons ansikt strammet seg.
“Du aner ikke hva du snakker om.”
Dwight så stødig på ham.
“Vi kjenner også navnet Aaron Kovak.”
Reaksjonen var umiddelbar.
Aaron sluttet å bevege seg.
Roman så at Rick også la merke til det.
“Hva?” hvisket Emily.
Roman så på Aaron.
“Vi vet om Sarah Henderson.”
Aarons ansikt ble tomt.
“Vi vet om Nevada.”
“Nei.”
“Vi vet om forsikringsutbetalingen.”
“Nei.”
“Og vi vet at en annen mann havnet i fengsel mens du gikk din vei.”
Aaron stirret på Roman.
“Det kan du ikke vite.”
Romans stemme forble lav.
“Det er problemet med å anta at alle rundt deg er dumme.”
Rick begynte å lede Aaron mot døråpningen.
Roman løftet en hånd.
“Vent.”
Aaron snudde seg.
Roman tok frem telefonen sin.
“Det er noen andre.”
Han ringte.
“Vi er klare.”
To minutter senere stoppet en bil utenfor.
En mann i førtiårene trådte ut.
Han gikk sakte mot verandaen.
I det øyeblikket Aaron så ham, forandret ansiktet hans seg.
“Nei.”
Mannen stoppet nær nederste trinn.
“Nei.”
Aaron dro instinktivt i Ricks grep.
“Du skal være—”
“Død?” sa mannen.
Aaron stirret på ham.
Nykommerens navn var Manuel Blackwell.
År tidligere hadde Manuel vært Aarons forretningspartner i Nevada.
Etter at Sarah Henderson døde, bidro Aarons beretning til å rette mistanken mot Manuel.
Manuel ble dømt.
Han tilbrakte åtte år i fengsel.
Tre måneder tidligere hadde nye bevis frikjent ham.
Roman hadde funnet ham gjennom gamle arkiver.
Manuel trengte svært lite overtalelse for å samarbeide.
“Du fortalte politiet at jeg drepte Sarah,” sa Manuel.
Aaron ristet på hodet.
“Det gjorde du.”
“Nei.”
Manuel så mot Roman.
“Han ga meg noe bedre enn hevn.”
Aarons øyne fulgte hans.
“Bevis.”
Manuel tok et skritt nærmere, men stoppet godt utenfor rekkevidde for Aaron.
“Jeg vitner.”
Aaron stormet frem.
Rick og en annen offiser som nettopp hadde ankommet, holdt ham straks tilbake.
Bevegelsen tok slutt nesten like raskt som den startet.
“Du skal betale for dette!” ropte Aaron.
Rick ledet ham mot den ventende bilen.
“Hører du meg, Roman? Jeg skal komme meg ut.”
Bakdøren lukket seg og kuttet av resten.
Roman sto på verandaen med Emily i armene.
Naboer hadde begynt å dukke opp ved vinduer og langs fortauet.
Han ignorerte dem.
I fjorten måneder trodde Aaron at han kontrollerte styret.
Nå dro han derfra i håndjern.
Men for Roman føltes tilfredsstillelse ikke som feiring.
Margaret var fortsatt borte.
Rettferdighet kunne stoppe neste skade.
Den kunne ikke returnere det som allerede var stjålet.
Kapittel 6: Oppløsningen
Politistasjonen var full og høylytt.
Roman satt på Rick Mercers kontor med Emily ved siden av seg.
Gjennom vinduet kunne de se Aaron bli behandlet.
Hans polerte fatning var borte.
Han krevde en advokat.
Han argumenterte.
Han forsøkte å insistere på at arrestasjonen var en sammensvergelse.
Men selvtilliten kom og gikk nå.
“Vi har en sterk sak,” sa Rick.
Bevismapper dekket pulten hans.
“Toksikologiens historie. Video. Økonomiske opplysninger. Kevins samarbeid. Manuel. Nevada.”
Emily stirret ned på hendene sine.
“Led moren min?”
