Rommet som hadde vært hans publikum hadde vendt seg mot ham.
Ingen hvisket om kjøkkenet vårt lenger.
De stirret på ham.
Han grep Alinas arm.
“Dette er ikke over.”
Jeg trådte til side.
“For i kveld, det er det.”
De dro uten å spise ferdig.
Noen klappet.
Så en annen person.
Jeg rakk opp hånden.
“Vær så snill. La oss ikke gjøre dette til et show.”
For sent.
Musikerne stirret.
Fotballbordene summet.
En kvinne bakerst.
Jeg kjente henne igjen.
Inessa Shafirova.
Kritikeren hvis anmeldelse hadde hjulpet til med å tømme spisestuen min.
Jeg visste ikke at hun var der.
Hun gikk sakte mot oss.
“Du.”
Stemmen min kom ut hardere enn jeg hadde tenkt.
Hun stoppet.
“Det er rettferdig.”
“Hva gjør du her?”
“Spiser.”
“Hvorfor?”
“Fordi jeg hørte at den nye menyen var god.”
Katya sto ved siden av meg.
Inessa så på døren Igor og Alina nettopp hadde brukt.
Så så hun tilbake på meg.
“Jeg skylder deg en unnskyldning.”
Jeg sa ingenting.
“Min første artikkel var påvirket av Alina.”
Å høre bekreftelsen gjorde fortsatt vondt.
“Hun minnet meg om noe hun gjorde for meg for mange år siden. Jeg sa til meg selv at jeg bare var hard.”
“Du skrev at du ble syk.”
“Jeg overdrev.”
Katyas uttrykk ble hardt.
Inessa senket blikket.
“Jeg er ikke stolt av det.”
Spisestuen hadde begynt å vende tilbake til normalen.
Musikerne fortsatte stille videre.
Inessa trakk pusten.
“Jeg vil skrive et nytt stykke.”
Jeg holdt nesten på å le.
“Om i kveld?”
“Om restauranten. Den nye menyen. Hva som endret seg. Og ja, det jeg tok feil av.”
“Ærlig talt?”
“Ja.”
“Ingen tjenester.”
“Nei.”
“Ingen hevnartikkel om Igor fordi du føler skyld.”
Hun så overrasket ut.
“Du vil ikke ha en?”
“Nei.”
Jeg kastet et blikk mot kjøkkenet.
“Jeg har tilbrakt nok tid inne i andres spill.”
Inessa nikket.
“Rettferdig.”
Hun gikk tilbake til bordet sitt.
Jeg snudde meg mot rommet.
“Mine damer og herrer, jeg beklager forstyrrelsen. Problemet er løst. Vennligst nyt kvelden.”
Noen ropte: «Hent bandet tilbake.»
Musikerne lo.
I løpet av få minutter kom lyden tilbake.
Forks beveget seg.
Vin ble helt opp.
Barna snakket.
Restauranten overlevde øyeblikket.
Mer enn overlevde det.
Den natten ga nesten en ukes inntekter.
Etter midnatt var det bare personalet igjen.
Tante Zoya holdt på å gjøre ferdig gulvet.
Victor og elevene hans stengte kjøkkenet.
Kirill telte kvitteringer.
Katya sluttet seg til meg ved et åpent vindu med en boks brus.
Jeg tok et glass kald juice.
En stund sto vi uten å si et ord.
“For en dag,” sa hun.
“Inessa ba om unnskyldning.”
“Jeg så det.”
“Hun innrømmet at artikkelen var påvirket.”
“Og?”
“Hun tilbød å skade Igors rykte i retur.”
Katya så på meg.
“Hva sa du?”
“Nei.”
Munnen hennes krummet seg.
“Bra.”
Jeg så på henne.
“Du planla opptaket.”
“Jeg planla noe.”
“Du gjemte telefonen din før de bestilte.”
“Ja.”
“Du bløffet om kameraer.”
“Ja.”
“Du skjønner vel at det var galskap.”
“Det fungerte.”
“Det gjør det ikke mindre sprøtt.”
“Det gjør det effektivt.”
Jeg lo.
Så stilnet latteren.
“En mann med en kvinne så forberedt som deg kunne sannsynligvis overlevd hva som helst.”
Katya snudde seg mot meg.
Det ble en lang pause.
“Hva betyr det?”
Plutselig følte jeg meg mindre selvsikker enn jeg hadde gjort mot Igor.
“Jeg vet ikke.”
“Det er en løgn.”
“Slutt.”
Jeg tok brusen fra hånden hennes og satte den på vinduskarmen.
Øynene hennes ble store.
“Alexei.”
“Hva om jeg ba deg gjøre det falske forholdet permanent?”
Hun stirret.
“Du spør meg ut?”
“Jeg kan gjøre noe mer hensynsløst enn det.”
Ansiktet hennes ble rosa.
“Du kan ikke fri uten en ring.”
“Jeg kan kjøpe en i morgen.”
Hun så ned.
Så går du tilbake.
“Hvis du bruker en latterlig sum penger på en ring mens Lida trenger behandling, sier jeg nei av prinsipp.”
Jeg smilte.
“Så det finnes en versjon hvor du sier ja?”
Stemmen hennes ble veldig lav.
“Ja.”
Jeg sluttet å puste et øyeblikk.
“Seriøst?”
“Ja.”
Denne gangen, da jeg gikk mot henne, minnet hun meg ikke om den gamle regelen.
Jeg la armene rundt henne.
Katya hvilte ansiktet mot skjorten min.
“Vet du hva du gjorde?” spurte jeg.
“Hva?”
“Du gikk med på den latterlige middagen med foreldrene mine. Du fant en måte å få til en bankett på da vi ikke hadde noen leverandør. Du bygde opp halve menyen min på nytt. Du hørte hva Alina planla og kom for å fortelle meg. Du hjalp til med å bringe folk tilbake hit.”
“Du gjorde noe av det.”
“Ikke nok.”
“Da fortsetter du å lære.”
Jeg lente meg tilbake og så på henne.
“Det hørtes truende ut.”
“Det var det.”
Jeg strøk forsiktig en hånd over kinnet hennes.
“Beklager ringen.”
“Jeg sa det jo.”
