Løytnant Hale og flere andre besetningsmedlemmer ble også avhørt om deres roller i frihetsberøvelsen av Larks mannskap og forsøket på å ødelegge bevis.
Hele saken ville ta måneder å nøste opp i.
Men tildekkingen var over.
Og Leah var i live til å fortelle hva som hadde skjedd.
Den siste meldingen
Tre uker senere sto Hannah på en stille brygge med utsikt over Monterey-bukten.
Morgenluften var kald, og havet strakte seg mot horisonten i lange sølvfargede bånd.
Leah sto ved siden av henne med to kopper kaffe.
«Tenker du noen gang på hva som ville skjedd hvis du ikke hadde funnet den nøkkelen?» spurte Leah.
Hannah så ut over vannet.
«Hver dag.»
«Du kunne ha gått rett til Kane da du fant vedlikeholdsrapporten.»
«Jeg vurderte det.»
«Hvorfor lot du være?»
Hannah tenkte på de avviste tilgangsforsøkene, de manipulerte loggene og frykten i Kanes ansikt da hun nevnte det skjulte rommet.
«Fordi han var redd for nøkkelen før han visste hva jeg visste.»
Leah nikket langsomt.
«Det var feilen hans.»
«Nei», sa Hannah. «Feilen hans var å tro at fordi han kontrollerte skipet, kunne han også kontrollere sannheten.»
Hun tok den lille metallnøkkelen opp av lommen.
Den var blitt levert tilbake til henne etter at bevismaterialet var registrert.
I flere dager hadde hun vurdert å beholde den som en påminnelse om det som hadde skjedd.
Nå forsto hun at hun ikke trengte den for å huske.
Hun la den i hånden til Leah.
«Du kan beholde den.»
Leah rynket pannen.
«Hvorfor jeg?»
«Fordi det var du som visste at vi måtte komme oss ut. Jeg fant bare døren.»
Søsteren lukket fingrene rundt nøkkelen.
For første gang på flere uker lo de begge to.
Så vibrerte Hannahs telefon.
En melding hadde kommet fra et ukjent nummer.
Ingen hilsen.
Ingen forklaring.
Bare et fotografi.
Det viste innsiden av et annet skjult rom om bord på et annet fartøy.
På veggen var det malt et symbol Hannah kjente igjen fra utstyrskassene som var funnet på Morrow.
Under symbolet sto en håndskrevet setning:
«Kane var bare den første.»
Hannah stirret på skjermen.
Leah leste meldingen over skulderen hennes.
Ingen av dem sa noe.
Langt ute på bukten beveget et lasteskip seg langsomt gjennom morgentåken.
Og et sted om bord ventet en ny hemmelighet på å bli oppdaget.
Hannah hadde fått søsteren tilbake fra havet.
Men havet hadde ennå ikke avslørt alt det skjulte under overflaten.