Finn fiskebåten. Ta de tre personene om bord i redningsfartøyet. Returner før været forverret seg.

Hannah fulgte Larks avgang gjennom akterkameraene.

Leah sto ved rekken og vinket mot skipet.

Hannah vinket tilbake.

Det var siste gang hun så søsteren sin den natten.

De første tjue minuttene var kommunikasjonen normal.

Lark fant fiskebåten. De tre personene ble overført trygt, og Leah rapporterte at alle fem om bord var i god form.

Så oppdaget hun noe uvanlig.

Et annet fartøy hadde dukket opp i nærheten av Morrows tidligere oppmålingsposisjon.

Det var en privat arbeidsbåt uten synlige oppdragsmerker.

Mannskapet holdt på å løfte en forseglet utstyrsbeholder opp fra vannet.

Leah kjente igjen beholderen.

Hun hadde sett den festet inne i Morrows sikrede lasterom tidligere samme dag.

Den inneholdt en avansert militær sonarbehandlingsenhet som skulle forbli under offentlig kontroll gjennom hele undersøkelsen.

Leah spurte hvorfor utstyret ble overført til et privat fartøy.

Oberst Kane svarte personlig.

«Operasjonen er godkjent. Gå tilbake til den tildelte kursen.»

Leah godtok ikke svaret.

Hun rapporterte at den private båten manglet synlig identifikasjon, og at overføringen ikke var registrert i oppdragsplanen.

Hun fortalte også at hun hadde tatt bilder.

I flere sekunder var radiokanalen stille.

Deretter beordret Kane Lark til å holde posisjonen.

Han informerte kaptein Porter om at en sikkerhetssituasjon krevde at Morrow umiddelbart endret kurs.

Skipet vendte bort fra området.

Tjue minutter senere forsvant Larks sporingssignal.

Hannah forsøkte å kontakte søsteren.

Ingen svarte.

Hun prøvde igjen.

Stillhet.

Klokken 22.17 kom den siste meldingen.

«Hannah, hvis du mottar dette, ikke stol på Kane. Beholderen var ikke det eneste de flyttet. Det finnes noe under skipet, og jeg tror de—»

Et voldsomt støt overdøvet stemmen hennes.

Så kom tre korte elektroniske toner.

Og deretter ingenting.

Hannah spilte av opptaket seks ganger.

På det sjuende forsøket oppdaget hun noe hun tidligere hadde oversett.

Bak Leahs stemme hørtes en svak, metallisk klang.

Lyden av en tung luke som ble lukket.

Ikke en luke om bord på Lark.

Hannah kjente lydene fra Morrow bedre enn noen annen tekniker på fartøyet. Hun hadde brukt flere uker på å undersøke kommunikasjonssystemene og kartlegge kabler gjennom vedlikeholdskorridorene.

Hun var sikker.

Lyden kom fra Morrow.

Hun ba om tilgang til skipets interne sikkerhetslogger.

Forespørselen ble avslått.

Hun forsøkte igjen med sine tekniske tjenestebevis.

Avslått.

Til slutt kontaktet hun kaptein Elaine Porter direkte.

«Kaptein, jeg trenger de siste registrerte koordinatene til Lark og hele kommunikasjonsloggen fra den siste timen.»

Porter hørtes utslitt ut.

«Jeg har allerede bedt obersten om materialet.»

«Og hva svarte han?»

«Han mener båten har mistet kommunikasjonen og sannsynligvis driver utenfor søkeområdet.»

Hannah stirret på sporingsskjermen.

De siste bekreftede koordinatene viste at Lark var på vei mot fiskebåten. Været var dårligere enn tidligere på dagen, men ikke dårlig nok til å forklare hvorfor nødsenderen hadde sluttet å fungere så plutselig.

«Kaptein, Lark hadde en fullt fungerende nødsender da den forlot skipet. Leah testet den personlig.»

«Jeg vet det.»

«Da må vi sende ut et nytt søkefartøy.»

«Jeg kan ikke sende ut en ny båt uten godkjenning.»

Hannah så mot kommandodekket.

Gjennom glassveggen kunne hun se Kane stå sammen med to offiserer. Han pekte på et sjøkart og diskuterte noe med dem.

Han virket fullstendig rolig.

Altfor rolig for en mann som nettopp hadde mistet kontakten med et redningsfartøy med fem personer om bord.

«Kaptein», sa Hannah lavt, «jeg tror obersten skjuler noe.»

Porter svarte ikke med en gang.

Da hun endelig snakket, var stemmen nesten uhørlig.

«Vær forsiktig med hva du sier videre.»

Samtalen ble brutt.

Hannah ble sittende ved arbeidsstasjonen et øyeblikk.

Deretter åpnet hun det lokale vedlikeholdsarkivet.

Tre uker tidligere hadde hun oppdaget et avvik mellom Morrows faktiske konstruksjon og de digitale tegningene.

Et område under akterenden var sperret bak et forsterket skott.

Rommet var ikke oppført på de gjeldende dekkstegningene.

Den offisielle forklaringen var at det hadde blitt avstengt under en ombygging flere år tidligere.

Men strømforsyningen var fortsatt aktiv.

Det samme var ventilasjonssystemet.

To dager tidligere hadde Hannah dessuten funnet ferske verktøymerker rundt et vedlikeholdspanel nær akterens ballastkontroller.

Noen hadde nylig åpnet det forseglede området.

Noen hadde også fjernet inspeksjonsrapportene fra det tekniske arkivet.

Hun hadde nevnt avviket for Kane under en rutinemessig orientering.

Han hadde lyttet uten å avbryte.

Så hadde han smilt.

«Gamle skip har gamle hemmeligheter, frøken Reed. Din jobb er å holde systemene i drift, ikke å undersøke alle avgjørelser som ble tatt før du kom om bord.»

Den gangen hadde hun godtatt forklaringen.

Nå åpnet hun arkivet igjen.

Et begrenset vedlikeholdsdokument dukket opp på skjermen.

AKTERRENS HJELPEKOMPARTEMENT – NØDPROSEDYRE FOR TILGANG.

Filen krevde en ekstra autorisasjonskode.

Hannah skrev inn sine tekniske tilgangsopplysninger.

Skjermen blinket rødt.

TILGANG TILBAKETRUKKET ETTER ORDRE FRA OBERST NATHAN KANE.

Magen hennes strammet seg.

Hun skrev ut avslagsmeldingen, brettet arket sammen og la det i notatboken.