På ett av stativene sto den avanserte sonarbehandlingsenheten fra overføringen ved fiskebåten.

På et annet sto en kompakt dataserver.

Et grønt statuslys blinket på serveren.

Hannah nærmet seg forsiktig.

«Dette utstyret skal være registrert under det statlige forskningsprogrammet.»

«Det var det», sa Leah. «Helt til noen endret overføringsdokumentene.»

Hun pekte mot terminalen ved siden av serveren.

«Jeg klarte å få tilgang til deler av systemet før de fanget oss. Beholderen var en avledning. Den virkelige planen var å flytte serveren fra skipet uten at det utløste noen varsler i inventarsystemet.»

«Hva inneholder den?»

«Originale undersøkelsesdata. Fraktregistre. Kommunikasjonslogger. Og oversikt over alle overføringene som er gjort de siste seks månedene.»

Hannah undersøkte tilkoblingsportene.

«Hvorfor skulle Kane risikere en operasjon som dette?»

«Fordi dataene viser at utstyret har blitt brukt til å identifisere plasseringen av beskyttede undersjøiske forskningsområder. Noen har solgt koordinatene til private entreprenører.»

«Det var derfor den private båten var der.»

Leah nikket.

«De hentet ikke noe for å redde noen. De hentet sikkerhetskopien av serveren.»

Hannah så på de forseglede kassene.

«Hvem kjøper informasjonen?»

«Det vet jeg ikke. Betalingsregistrene var krypterte. Men jeg fant autorisasjonsloggen.»

Hun åpnet et dokument på terminalen.

Den første siden inneholdt en rekke overføringsnumre.

Den andre viste navnene på offiserene som hadde godkjent dem.

Hannah skannet listen.

Så stanset hun.

Nathan Kanes autorisasjon sto ved hver større overføring.

Men han var ikke den eneste.

Nederst på siden sto signaturen til en høytstående sivil tjenestemann som offentlig hadde annonsert etterforskningen av Larks forsvinning tidligere samme morgen.

Hannah stirret på navnet.

«Han skal koordinere søket.»

«Han koordinerer tildekkingen», svarte Leah.

En plutselig metallisk lyd runget gjennom rommet.

Begge søstrene snudde seg mot korridoren.

Fottrinn.

Flere enn to personer.

Leah ble kritthvit.

«De har funnet luken.»

Hannah trakk lagringsenheten ut av serveren.

«Finnes det en annen utgang?»

Leah pekte mot en smal gang bak utstyrsstativene.

«Den fører til den utvendige servicepassasjen, men den ytre luken er låst fra den andre siden.»

«Kan vi åpne den?»

«Med riktig verktøy.»

Hannah så på nøkkelen.

Deretter på den gamle mekaniske låsen ved siden av døren.

Sporene passet.

Hun satte nøkkelen inn og vred den.

Låsen klikket.

Et grønt lys tentes over døren.

I et kort øyeblikk trodde Hannah at de hadde funnet en vei ut.

Så lød stemmen til Kane gjennom høyttaleren over dem.

«Frøken Reed.»

Stemmen var rolig, nesten vennlig.

«Jeg vet at du er der inne.»

Hannah så på Leah.

Kane fortsatte.

«Legg lagringsenheten på gulvet, gå bort fra utstyret og åpne døren. Jeg gir deg mitt ord på at ingen av dere vil bli skadet.»

Leah lo bittert.

«Han sa det samme før de låste oss inne.»

Stemmen til Kane ble hardere.

«Dere aner ikke hva dere sitter med.»

Hannah gikk bort til høyttaleren.

«Da kan De fortelle oss sannheten.»

Det ble stille.

Til slutt svarte Kane.

«Sannheten er at informasjonen på den serveren kan kompromittere en klassifisert operasjon og sette hundrevis av mennesker i fare.»

«Hvorfor finnes det da betalinger til private entreprenører?»

«Fordi verden er mer komplisert enn du forstår.»

«Hvorfor ble Lark ført inn i skipet ditt?»

«Søsteren din blandet seg inn i en operasjon hun ikke hadde autorisasjon til å undersøke.»

«Hun svarte på et nødanrop.»

«Hun fikk en direkte ordre om å trekke seg tilbake.»

«Det gir Dem ikke rett til å holde henne fanget.»

En ny pause fulgte.

Da Kane snakket igjen, hadde han mistet den rolige tonen.

«Åpne døren, Hannah.»

Hun så på lagringsenheten i hånden.

«Nei.»

Høyttaleren ble stille.

Så skiftet nødlysene fra gult til rødt.

En tung mekanisk lås slo inn et sted over dem.

Leah grep armen til Hannah.

«Han fyller ballastseksjonen med vann.»

Hannah så ned.

En tynn vannstrøm hadde begynt å sive inn under utstyrsstativene.

Skipets interne alarm lød tre ganger.

Deretter fulgte en innspilt melding:

«Isolering av vanntett seksjon er aktivert. Alt personell må evakuere den nedre akterseksjonen umiddelbart.»

Men dørene låste seg i stedet for å åpne seg.

Kane forsøkte ikke å få dem ut.

Han var i ferd med å stenge dem inne for godt.

Hannah løp mot døren til servicepassasjen og dro i håndtaket.

Det beveget seg noen centimeter før det stanset.

Den utvendige mekanismen var aktivert.

Hun satte seg på huk ved kontrollpanelet og undersøkte ledningene.

Systemet var konstruert for å hindre at luken ble åpnet under bestemte forhold mens skipet var i bevegelse.

Men reserveutløseren hadde en uavhengig krets.

Hvis hun kom til den, kunne hun kanskje omgå låsen.

«Leah, finn noe vi kan bruke til å åpne panelet.»

Søsteren grep skjæreverktøyet fra den svarte kofferten. Hun hadde tatt det med seg fra vedlikeholdsrommet da mennene forlot området.

Hannah fjernet dekselet og fulgte kretsen.

Vannet steg rundt støvlene deres.

Ovenfor hørte de stadig flere fottrinn.

Så kom Kanes stemme gjennom høyttaleren en siste gang.