Hun hadde ingen planer om å konfrontere Kane uten bevis.
Men hun begynte å forstå at det som hadde skjedd med Leah, sannsynligvis var knyttet til det skjulte rommet.
Og hvis Kane hadde gått så langt som å sperre tilgangen til en vedlikeholdsrapport, var det en grunn til at han ikke ville at noen skulle undersøke hva som befant seg under skipet.
Den første fysiske ledetråden
Klokken 23.06 fant Hannah det første konkrete beviset.
Hun inspiserte et skadet kommunikasjonsrelé nær akterenden da hun oppdaget et mørkt fettmerke langs kanten av et servicepanel.
Panelet var tørket rent, men den som hadde gjort det, hadde oversett den nederste hengselen.
Hannah satte seg på huk og undersøkte merket.
Det inneholdt små metallpartikler som samsvarte med smøremiddelet som ble brukt på tunge vanntette dører.
Hun tok et bilde.
Deretter sjekket hun vedlikeholdsloggen.
Ingen godkjent arbeid var registrert i området de siste elleve dagene.
Hun fulgte kabelkanalen mot det nedre dekket, forbi generatorrommet og en smal lagringskorridor fylt med reserveslanger og nødutstyr.
I enden av korridoren sto en ståldør med skiltet:
BALLASTTILGANG – KUN AUTORISERT PERSONELL.
Hannah prøvde håndtaket.
Låst.
Hun undersøkte det elektroniske adgangssystemet.
Den siste registreringen var gjort klokken 22.31.
Identifikasjonsnummeret tilhørte en offiser som arbeidet direkte under Kane.
Men utgangsregistreringen manglet.
Hannah fotograferte skjermen og tok et skritt tilbake.
En stemme lød bak henne.
«Leter du etter noe?»
Hun snudde seg.
Løytnant Marcus Hale sto i korridoren med den ene hånden hvilende ved beltet.
Han var trettiåtte år gammel, bredskuldret og kjent blant mannskapet for sin urokkelige lojalitet til Kane.
Hannah hadde aldri likt måten han betraktet folk på når han trodde at ingen la merke til det.
«Jeg undersøker en feil i kommunikasjonssystemet», svarte hun.
«Her nede?»
«Kabelnettet går gjennom denne delen av skipet.»
Hale kastet et blikk på den låste døren.
«Dette rommet er forbudt område.»
«Det har jeg forstått.»
«Da bør du gå tilbake til arbeidsstasjonen din.»
Hannah møtte blikket hans.
«Løytnant, var det du som autoriserte tilgangen til denne døren klokken 22.31?»
Ansiktsuttrykket hans forandret seg ikke.
«Hvorfor skulle jeg gjøre det?»
«Identifikasjonsnummeret ditt ble brukt.»
For første gang flyttet øynene hans seg mot adgangssystemet.
Bare et kort øyeblikk.
Men Hannah så det.
Han gikk nærmere.
«La meg gi deg et råd, frøken Reed. Det finnes ting om bord på dette fartøyet som du ikke forstår. Hold deg unna dem, så kan du fullføre oppdraget uten problemer.»
«Er det en trussel?»
«Det er en anbefaling.»
Han passerte henne og forsvant nedover korridoren.
Hannah ventet til fottrinnene hans ble borte.
Så åpnet hun notatboken og skrev under bildet av adgangssystemet:
Hale løy før han engang undersøkte registreringen.
Hun vendte tilbake til arbeidsstasjonen og begynte å kopiere alle vedlikeholdsopplysningene hun fortsatt hadde tilgang til.
Hun visste ikke om filene ville bevise noe.
Men hvis noen hadde manipulert skipets systemer, kunne de opprinnelige sporene fortsatt finnes i sikkerhetskopiene.
Klokken 00.14 fant hun en referanse til en uavhengig strømkrets under akterenden.
Klokken 00.19 fant hun en ny.
Klokken 00.23 oppdaget hun en slettet oppføring som delvis var bevart i en automatisk sikkerhetskopi.
Den inneholdt tre ord.
LARK – INTERN HOLDSTATUS.
Hannah sluttet å puste et øyeblikk.
Oppføringen var opprettet klokken 22.46, tjue-ni minutter etter Leahs siste melding.
Noen om bord på Morrow hadde registrert Lark som holdt inne i et internt rom.
Ikke savnet.
Ikke drivende.
Holdt.
Hannah forstørret oppføringen.
Systemet hadde automatisk lagt ved en identifikasjon av rommet, men feltet med den nøyaktige plasseringen var slettet manuelt.
Hun forsøkte å hente det tilbake fra sikkerhetskopien.
En advarsel dukket opp.
BEGRENSEDE DATA. TILGANGSFORSØK VIL BLI RAPPORTERT.
Hannah lukket vinduet.
Et sekund senere kom en ny melding på skjermen.
MØT PÅ KOMMANDODEKKET UMIDDELBART.
Meldingen var signert av Nathan Kane.
Oberstens advarsel
Kane ventet da Hannah kom opp på kommandodekket.
Rommet var nesten tomt. Bare Hale og en kommunikasjonsansvarlig var igjen, begge stående ved navigasjonskonsollen.
Kane hadde tatt av seg jakken og brettet skjorteermene opp til albuene. En urørt kopp kaffe sto ved siden av en bunke sjøkart.
Han pekte mot en stol.
«Sett deg, frøken Reed.»
Hannah ble stående.
«De ba om å få snakke med meg, oberst?»
«Jeg har fått vite at du har forsøkt å åpne begrensede vedlikeholdsfiler.»
«Jeg undersøker et savnet redningsfartøy.»
«Du undersøker en hendelse som ligger utenfor ansvarsområdet ditt.»
«Leah var om bord.»
Uttrykket hans ble hardere.
«Jeg er klar over din personlige tilknytning til det savnede mannskapet.»
«Da forstår De hvorfor jeg ikke kommer til å slutte å lete.»
Kane studerte henne i flere sekunder.
Deretter gikk han bort til navigasjonsskjermen og åpnet et kart over søkeområdet.
«Larks siste kjente posisjon er her. Sjøen ble grovere etter klokken 22.00. Fartøyet har sannsynligvis fått motorproblemer og drevet sørover.»
«Det forklarer ikke hvorfor nødsenderen forsvant.»
«Saltvann kan ødelegge utstyr.»
«Ikke en korrekt forseglet nødsender på mindre enn tretti minutter.»
