“Omtrent klokken fire om morgenen banket en kvinne på hytta mi ved markør førtisju. Hun var kledd for byen, ikke jernbanen. Hendene hennes var blå. Hun sa at menn hadde fjernet henne fra Tog Ti og tatt vesken hennes.»

“Hvordan identifiserte du henne?”

“Hun sa hun var etterforsker Nina Aleksejevna Sokolova.”

“Kontaktet du noen?”

“Alzamay-stasjonen.”

“Hva skjedde under den samtalen?”

“Vaktoffiserens stemme endret seg da jeg ga navnet hennes.”

Forsvarsadvokaten reiste seg.

“Forandret hvordan?”

“Forsiktig.”

“Det er en tolkning.”

“Jeg har hørt menn bli forsiktige siden før du ble født.”

Latter spredte seg gjennom rettssalen.

Dommeren slo på pulten og beordret stillhet.

Forsvarsadvokaten nærmet seg.

“Herr Ryabov, du drakk alkohol i hytta di, ikke sant?”

“Ja.”

“Og du ga alkohol til kvinnen?”

“Ja.”

“Så hukommelsen din kan ha blitt påvirket.”

Semyonych så på ham.

“Jeg ga henne ett glass etter at hun kom. Jeg var edru da jeg åpnet døren.”

“Kan du identifisere noen av mennene som angivelig fjernet henne?”

“Nei.”

“Da beviser ditt vitnemål bare at en kald kvinne dukket opp ved hytta di.”

“Det beviser at noen forventet at kulden skulle bli ferdig med arbeidet sitt.”

Rettssalen ble stille.

Dommeren beordret ikke at svaret skulle fjernes.

Da Semyonych kom tilbake til plassen sin, gikk han tett forbi meg.

Han smilte ikke.

Han nikket svakt.

Jeg returnerte den.

Den sertifiserte siden fra fabrikkens hovedbok ble introdusert i den syvende uken.

Valentina Ivanovna vitnet om arkivprosedyren, sidenummerering, forseglet innbinding og sertifiseringsprosessen. Den opprinnelige regnskapsboken ble båret inn i retten inne i en sikret bevisboks.

Sekretæren åpnet den foran dommerne.

Side 47 forble festet til den opprinnelige tråden.

Gromov så på mens signaturen hans ble sammenlignet med dusinvis av ubestridte eksempler fra regjeringsordre og samarbeidstillatelser.

En håndskriftspesialist bekreftet matchen.

Forsvaret antydet at teksten over signaturen var blitt endret etter at han signerte.

Laboratoriet fant ingen tegn til substitusjon, sletting eller senere tilsetning.

Blekket i signaturen og autorisasjonsdatoen samsvarte med samme periode.

Deretter viste påtalemyndigheten frem tilgangsordren Gromov hadde signert for meg i 1981.

De to signaturene dukket opp side om side.

Samme brede første penselstrøk.

Samme trykk.

Samme lange utsmykning under etternavnet.

Mannen som godkjente fjerningen av en etterforsker hadde også gitt denne etterforskeren tillatelse til å hente det gjenværende beviset.

Ingen tale kunne ha gjort ironien sterkere.

Gromov så ned på hendene sine.

Jeg lurte på om han husket at han la dem over mine i det første håndtrykket, smilende fordi han mente jeg var for uviktig til å true ham.

Oleg Gromov vitnet mot sin onkel i bytte mot å bli vurdert i sin gjenåpnede sak.

Hans vitnemål var bittert og selvbeskyttende, men deler ble støttet av økonomiske opptegnelser.

Han beskrev hvordan onkelen presset myndighetene etter fabrikktyveridommen. Han innrømmet at den reduserte straffen var arrangert gjennom regional påvirkning. Han hevdet at han ikke visste noe om togdriften før flere år senere.

Gennady stirret på ham gjennom hele vitnemålet.

Nevøen han hadde beskyttet til en slik pris, snakket nå for å redde seg selv.

Bygningen raste sammen fra innsiden.

Shatrov vitnet også.

Han bekreftet å ha mottatt mine reiseopplysninger og gitt dem til Polozovs kontor. Han insisterte på at han hadde trodd operasjonen kun innebar konfiskering av uautoriserte kopier av en avsluttet sak.

Aktor spurte om det å forlate en etterforsker ved minus tjueto grader hadde blitt diskutert.

“Nei.”

“Spurte du hva som ville skje med henne?”

“Nei.”

“Hvorfor ikke?”

Shatrov så mot meg.

“Jeg var redd.”

Aktor ventet.

“Av hvem?”

“Gromov.”

Det var første gang navnet hans ble nevnt uten tittel.

Ingen Gennady Petrovich.

Ingen nestleder.

Ingen kamerat Gromov.

Bare Gromov.

Retten avsa sin dom i august 1982.

Gennady Petrovich Gromov ble dømt for flere tilfeller som omfattet tyveri av statlig eiendom, misbruk av offisiell myndighet, tvang, hindring av etterforskning og deltakelse i operasjonen som fjernet meg fra toget.

Han fikk tolv år.

Hans eiendom ble konfiskert.

Hans regjeringsutmerkelser ble trukket tilbake.

Hans stedfortredermandat ble tilbakekalt.

Kedrovy-huset med utsikt over elven ble beslaglagt i løpet av den første uken.

Polozov ble fjernet fra påtalemyndigheten og dømt for maktmisbruk og forfalskning av offisielle dokumenter. Straffen hans var kortere, men karrieren hans tok slutt offentlig.

Shatrov fikk redusert straff på grunn av sitt samarbeid. Han mistet sin stilling, pensjonsprivilegier og det ryktet han hadde brukt tiår på å ordne like nøye som blyantene på skrivebordet.

Drozdov ble avskjediget og tiltalt for hindring av arbeid og manglende korrekt registrering av en alvorlig klage.

Flere jernbane- og fabrikkansatte fikk disiplinære eller strafferettslige straffer basert på sine roller.

Ikke alle ble straffet.

Noen navn forble utenfor rekkevidde.

Noen filer hadde forsvunnet.

Identiteten til mannen i den grå frakken ble aldri fastslått under rettssaken.

Han forble en skygge i utkanten av platen.

Men den sentrale operasjonen kunne ikke lenger benektes.