Evelyn Marie Ellis.
Hele kroppen min ble kald.
Ellis.
**Sophias opprinnelige etternavn var Ellis.**
Jeg stirret på papiret.
Ingen.
Det kunne ikke være tilfelle.
Jeg tok telefonen min og ringte Rebecca.
Hun svarte umiddelbart.
“Helena?”
«Rebecca, du må sjekke noe.»
“Hva?”
“Hettet Sophias mor Evelyn?”
Rebecca var stille.
Så sa hun: «Jeg tror det.»
Hvorfor?”
Hendene mine skalv.
«Daniel kjente henne.»
“Hva?”
«Før Sofia ble født.»
Han hjalp henne da hun var ung.»
Det ble en lang pause.
Så hvisket Rebecca: «Helena, bli der du er.»
“Hvorfor?”
«Fordi jeg tror vi kanskje nettopp har oppdaget hvorfor Marcus og Sophia siktet seg inn på familien din i utgangspunktet.»
Jeg så ned på brevet.
Lagerhuset var stille rundt meg.
I atten måneder hadde jeg trodd at Marcus og Sophia hadde valgt oss på grunn av Adrians selskap og verdien av Harbor House.
Men hva om de ikke hadde funnet oss ved en tilfeldighet?
Hva om noen hadde holdt øye med Daniels familie i årevis?
Og hva om den opprinnelige forbindelsen ikke hadde noe med penger å gjøre?
KAPITTEL 29: KVINNEN SOM STARTET ALT
Rebecca ankom Harbor House mindre enn en time senere.
Hun hadde med seg en mappe.
Uttrykket hennes var alvorlig.
«Jeg kontaktet etterforskeren som håndterte Sophias bakgrunn.»
Jeg sto.
“Og?”
«Moren hennes, Evelyn Ellis, døde for flere år siden.»
Jeg følte meg merkelig skuffet.
Jeg hadde forestilt meg å møte kvinnen Daniel hadde hjulpet.
Spurte om hun husket ham.
Forstå hvorfor datteren hennes hadde målrettet oss.
Rebekka fortsatte.
«Men Evelyn etterlot seg korrespondanse.»
Jeg stirret på henne.
“Hva slags?”
“Brev.”
Noen har tydeligvis skrevet til Daniel.
Hjertet mitt hamret.
“Svarte han?”
“Iblant.”
Rebecca ga meg en kopi av et av brevene.
Den ble datert kort tid før Daniels død.
Evelyn hadde skrevet:
“Daniel,
Jeg vet ikke hvordan jeg skal takke deg for alt du gjorde for meg for alle disse årene siden.
Du hjalp meg da jeg ikke hadde noe.
Men jeg må fortelle deg noe som er vanskelig.
Sophia har blitt involvert med en mann som heter Marcus Bennett.
Jeg stoler ikke på ham.
Hun har sluttet å høre på meg.
Han lover stadig at hun skal bli rik.
Jeg tror de havner i trøbbel.
Hvis Marcus noen gang henvender seg til familien din, vær forsiktig.
Jeg vet at Sophia er datteren min.
Men jeg frykter at hun har glemt alt jeg prøvde å lære henne.»
Jeg stirret på brevet.
Sophias egen mor hadde advart Daniel.
Og Daniel hadde gjenkjent Marcus’ navn da han senere begynte i Adrians virksomhet.
Tidslinjen ga plutselig mening.
Daniel hadde begynt å undersøke.
Han hadde oppdaget Sophias forbindelse til Marcus.
Han prøvde å stoppe det som skjedde.
Og så døde han før han rakk å forklare det helt for meg.
Jeg satte meg sakte.
«Så Evelyn visste det.»
Rebecca nikket.
«I det minste var Marcus farlig.»
Jeg så på brevet.
«Visste Sophia at Daniel hjalp moren hennes?»
Rebecca nølte.
«Det er det vi prøver å finne ut av.»
Jeg følte meg utmattet.
Tragedien syntes å strekke seg over generasjoner.
En ung mor fikk hjelp av en fremmed.
En datter som valgte bedrag.
En sønn som valgte ambisjon.
En far som prøvde å beskytte alle.
Og et lager som på en eller annen måte hadde blitt sentrum for det hele.
Så bladde Rebecca om til en ny side.
«Det finnes ett dokument til.»
Jeg så opp.
“Hva?”
«En uttalelse Evelyn skrev mot slutten av livet sitt.»
Magen min snørte seg.
“Om Sofia?”
“Om Marcus.”
Rebecca la arket foran meg.
Jeg begynte å lese.
Og halvveis nede på siden stoppet jeg.
Fordi Evelyn hadde skrevet en setning som forvandlet alt jeg trodde jeg visste.
**Marcus Bennett er ikke navnet han ble født med.**
Jeg så på Rebecca.
Hun nikket sakte.
“Det er mer.”
Jeg leste neste linje.
Hans opprinnelige navn var oppført.
Og da jeg så det, tok pusten min slutt.
Ikke fordi jeg kjente igjen mannen.
Men fordi jeg kjente igjen familien.
**Etternavnet hans hadde en gang vært Whitmore.**
KAPITTEL 30: ÅPENBARINGEN INGEN FORVENTET
I flere sekunder klarte jeg ikke å snakke.
Jeg stirret på det gamle navnet.
Marcus Daniel Whitmore.
Hendene mine skalv.
“Rebekka…”
“Jeg vet.”
“Hvordan?”
«Vi bekrefter fortsatt de historiske dokumentene.»
Jeg så opp.
“Er han i slekt med Daniel?”
Rebecca tok et pust.
“Ja.”
Magen min vred seg.
“Hvordan?”
Hun satt ved siden av meg.
«Marcus ble født av Daniels eldre bror, Andrew.»
Jeg stirret på henne.
“Andrew?”
Daniel hadde fortalt meg om broren sin.
De hadde vært fremmedgjort i flere tiår.
Andrew hadde slitt med avhengighet, ustabilt arbeid og økonomiske problemer.
Han hadde forsvunnet fra familien lenge før jeg møtte Daniel.
Jeg visste at han hadde fått et barn.
Men Daniel hadde trodd at barnet bodde hos slektninger i en annen stat.
Jeg hadde aldri møtt ham.
