«Hva betyr det?»
«Ingenting.»
Adam sa: «Hun fortjente det, mann.»
«Jeg sa ikke at hun ikke gjorde det.»
Så lente Derek seg tilbake.
«Noen ganger lurer jeg bare på om jeg ville vært lykkeligere med noen som brydde seg mer om å bygge en familie enn om å bygge en CV.»
Ingen sa noe.
Jeg visste hva som kom.
Han sa det likevel.
“Paige forstod alltid det.”
Det var seks personer ved bordet.
Jeg spurte: “Angrer du på at du giftet deg med meg?”
Han så rett på meg.
“Noen ganger?”
Nummer fem.
Det var kvelden vi endelig hadde krangelen vi burde hatt to år tidligere.
Hjemme sto jeg på kjøkkenet vårt og spurte:
“Hvorfor gjør suksessen min deg sint?”
“Det gjør den ikke.”
“Jo, det gjør den.”
“Du tror alt handler om deg.”
“Du lyver til folk om at du betaler for dette huset.”
Ansiktet hans forandret seg.
“Hvordan vet du det?”
“Fordi vennen din nevnte det i kveld.”
“Det er ikke noens sak.”
“Du gjorde det til deres sak da du løy.”
Han gikk rastløst bort.
“Du forstår ikke hvordan det føles.”
“Hva?”
“Å gå inn i ethvert rom som mannen din.”
Jeg stivnet.
Han fortsatte.
“Folk vet at huset var ditt. De vet at du tjener mer. De vet at bestemoren din ga deg penger.
De vet at selskapet ditt setter navnet ditt overalt.”
“Og så?”
“Så jeg ser ut som om jeg sitter bakpå deg.”
“Hvem sa det?”
“Ingen trenger å si det.”
Endelig, sannheten.
“Du skammer deg over meg.”
“Nei. Jeg skammer meg over hvordan folk ser meg ved siden av deg.”
“Det er ikke det samme.”
“Jo, det er det.”
“Nei, Derek.”
Jeg gikk et skritt nærmere.
“Du vil ikke at jeg skal mislykkes. Du trenger bare at jeg lykkes mindre.”
Han stirret på meg.
“Det er ikke rettferdig.”
“Forklar Paige, da.”
“Hun var enklere.”
Der var det.
Ikke bedre.
Mindre.
Mindre truende.
Enklere.
Jeg sa: “Du savner ikke Paige. Du savner versjonen av deg selv som du innbiller deg at du var da du var sammen med henne.”
Han forlot huset.
Neste morgen kom han tilbake med blomster.
Han innrømmet at han var usikker.
Han lovet å slutte å bruke Paiges navn mot meg.
Jeg trodde på den unnskyldningen fordi jeg så inderlig ønsket det.
Tre måneder senere kom bursdagen hans.
Nummer seks.
Og etter at Adam var ferdig med å fortelle meg hvor grundig Derek hadde omskrevet ekteskapet vårt overfor alle rundt ham, trodde jeg endelig at jeg visste alt.
Jeg tok feil.
For klokken 18.43 den kvelden sendte en kvinne jeg aldri hadde snakket med, meg en melding.
Maren, dette er Paige Mercer. Jeg tror du og jeg trenger å snakke sammen.
DEL 4
— KVINNEN JEG SKULLE HATE
Jeg stirret på meldingen fra Paige i nesten fem minutter.
Så dukket en ny opp.
Jeg tar ikke kontakt for å forsvare Derek. Jeg tar kontakt fordi jeg har fått vite at han har brukt navnet mitt i ekteskapet deres, og det er ting du fortjener å vite.
Det strammet seg i magen.
Jeg ringte henne.
Stemmen hennes var roligere enn jeg hadde forventet.
“Takk for at du svarte.”
“Hva har han fortalt deg?”
“Veldig lite direkte. Det meste kom gjennom felles venner.”
“Visste du at han snakker om deg hele tiden?”
“Nei.”
En pause.
“Jeg ante at noe var galt da han kontaktet meg sist vår.”
Jeg satte meg opp.
“Når?”
“April.”
Sju måneder tidligere.
“Hva sa han?”
Paige pustet ut.
“Han sendte meg en melding om at han hadde tenkt på fortiden.”
Fingrene mine ble kalde.
“Svarte du?”
“Ja. Jeg trodde noen i familien hans hadde dødd.”
Til tross for alt holdt jeg nesten på å le.
“Hva skjedde?”
“Han sa at ekteskapet hadde vært vanskelig. Han spurte om jeg noen gang hadde lurt på hva som ville skjedd hvis vi hadde holdt sammen.”
Akkurat samme ordbruk som han brukte under middagen.
“Hva sa du til ham?”
“At det hadde jeg ikke.”
Stillhet.
“Jeg er forlovet, Maren.”
Det overrasket meg.
“Derek vet det?”
“Det gjør han nå.”
Paige fortsatte.
“Han spurte om jeg var lykkelig. Jeg sa ja. Da sa han at dere to egentlig var følelsesmessig separert.”
Jeg lukket øynene.
“Vi var ikke separert.”
“Det skjønte jeg.”
“Hvordan?”
“Han begynte å snakke som offeret i en historie som ikke ga mening.”
“Hvilken historie?”
“At du brydde deg mer om jobben enn om ham. At huset stadig ble brukt mot ham. At du tok store avgjørelser uten ham.”
Jeg grep hardere i telefonen.
Paiges stemme ble mykere.
“Jeg kjente det igjen.”
“Kjente hva igjen?”
“Historien.”
Da fortalte hun meg noe Derek aldri hadde fortalt meg.
Forholdet deres hadde ikke tatt slutt fordi Paige ville ha et rolig familieliv mens Derek jaget ambisjoner.
