«Innen du slutter å puste, vil det ikke være nok penger igjen til at noen kan kjempe mot meg.»

Blodet mitt frøs.

Han planla ikke bare å arve selskapet mitt.

Han hadde til hensikt å hule det ut mens jeg fortsatt levde.

Da han gikk, åpnet jeg øynene.

Jeg ringte Elena umiddelbart.

«Grant kommer til å slå til mot Crestpoint i morgen.»

«Jeg vet det,» svarte hun.

«Hvordan?»

«Finansdirektøren din ringte meg i morges. Han har allerede sett den første mistenkelige betalingsforespørselen.»

Jeg satte meg rett opp.

«Hvor mye?»

Elena nølte.

«Seks hundre tusen dollar.»

«Til hvem?»

«Et konsulentselskap registrert forrige måned.»

Hun skjøv et dokument over på sengen min.

Mottakeren var oppført som Shaw Strategic Holdings LLC.

Shaw.

Brielle Shaw.

Og plutselig gikk det opp for meg at mannens elskerinne ikke bare var i ferd med å flytte inn i huset mitt.

Hun hjalp ham med å stjele selskapet mitt.

DEL 3

— 600 000-DOLLARSFELLEN

«Frys overføringen,» befalte jeg.

Elena ristet på hodet.

“Det har ikke blitt klarert. De finansielle kontrollene dine krever en ekstra autorisasjon for betalinger av den størrelsen. Owen flagget det umiddelbart.”

Owen Rusk hadde vært finansdirektør i Crestpoint i ni år.

Han var nøye, sta og nesten smertelig ærlig.

Når andre ledere ville feire et lønnsomt kvartal med dyre middager, ville Owen gå gjennom kundefordringene.

Han var akkurat den typen mann Grant foraktet.

“Vet Grant at Owen tok kontakt med deg?” spurte jeg.

“Nei.”

“Bra.”

Elena åpnet et annet dokument.

“Det er mer. Grant har bedt om et ekstraordinært styremøte. Han vil bli fungerende administrerende direktør med ubegrenset signaturmyndighet.”

Jeg holdt nesten på å le.

Grant hadde brukt elleve år på å klage på selskapet.

Han hatet tidlige møter, ignorerte kvartalsrapporter og anså finansprognoser for å være en jobb for folk som ikke hadde råd til sportsbiler.

Nå ville han kontrollere en virksomhet verdt femti millioner dollar.

“Tror han virkelig at styret vil godkjenne det?”

“Han har tre styremedlemmer som sympatiserer med ham. Og han har hevdet at du er hjernedød.”

Jeg stirret på henne.

“Men de medisinske journalene mine sier ikke det.”

“Nettopp. Han har brukt forvirringen rundt tilstanden din til å presse folk.”

Advokaten min lente seg frem.

“Mara, dine kontrollerende aksjer er beskyttet. Grant kan ikke arve eller overføre dem bare fordi du er innlagt på sykehus. Men hans tilgang som leder skaper en reell risiko for selskapets aktiva.”

Jeg lukket øynene.

Elleve år tidligere hadde Crestpoint vært ingenting annet enn to datamaskiner, en upålitelig internettforbindelse og en forretningsidé ingen trodde på.

Jeg hadde utviklet programvare som gjorde det mulig for fraktselskaper å overvåke kjøretøyene sine og forutse leveringsforstyrrelser.

Det første året arbeidet jeg fra et leid kontor over en dekkforretning.

Faren min lånte meg tolv tusen dollar.

Jeg betalte tilbake hvert eneste øre.

Grant kom senere.

Han var sjarmerende, selvsikker, kjekk og spektakulært flink til å få folk til å føle seg viktige.

Jeg giftet meg med ham i den tro at sjarm og godhet hørte til samme mann.

Etter hvert ga jeg ham en visepresidenttittel.

Jeg sa til meg selv at han fortjente en rolle i selskapet fordi han hadde støttet meg følelsesmessig mens jeg bygde det.

Nå forsto jeg at jeg hadde forvekslet hans tilstedeværelse med hans bidrag.

“Elena,” sa jeg, “jeg vil ha en uavhengig revisjon som dekker hver eneste selskapskonto han har hatt befatning med.”

“Allerede bedt om.”

“Og jeg vil at hver tvilsom transaksjon skal bevares.”

“Det også.”

Hun studerte meg.

«Det er noe annet du bør vite. Detective Benton har kontaktet distriktsadvokaten. Hvis bevisene støtter det, har de til hensikt å etterforske de finansielle transaksjonene i tillegg til sabotasjen av kjøretøyet.»

Det endret alt.

Dette kom ikke til å bli en privat kamp mellom en velstående kone og en utro ektemann.

Det var i ferd med å bli en strafferettslig etterforskning.

I løpet av de neste dagene ble jeg værende på sykehuset mens det medisinske teamet mitt tok seg av bedringen min, og etterforskerne arbeidet.

Mitt offentlige fravær ga Grant den selvtilliten han trengte for å oppføre seg som om Crestpoint tilhørte ham.

Han innkalte avdelingsledere til møter og kunngjorde omfattende omstruktureringsplaner.

Han suspenderte en senior driftssjef fordi han nektet å godkjenne en mistenkelig kontrakt.

Han fortalte de ansatte at de var vitne til en ny æra med lederskap.

Deretter utnevnte han Darlenes nevø

– en mann som aldri hadde ledet noe større enn en liten butikk

– til ekstern driftskonsulent.

Lønnen var opprørende.

Kvalifikasjonene var ikke-eksisterende.

Interessekonflikten var åpenbar.

Owen dokumenterte alt i det stille.

I mellomtiden registrerte hjemmesikkerhetssystemet mitt at Grant holdt overdådige middager i stuen min.

Ved en av sammenkomstene hadde Brielle på seg safirhalskjedet som faren min ga meg på min trettiårsdag.

Darlene hadde på seg min mors antikke diamantøreringer.