Cray snudde seg mot babyen.

“Da ordner vi passende transport.”

“Nei,” sa Margot.

Øynene hans smalnet.

Margot fortsatte.

“Selskapet ditt hadde tilgang til Adam Merritts konvoiplan.”

Cray trakk på skuldrene.

“Mange selskaper hadde det.”

“Og nå har du på en eller annen måte tilgang til de beskyttede identitetene til hans gjenlevende familie.”

Det ble stille i rommet.

Hun tok enda et skritt mot ham.

“Hvem ga deg oppholdsstedet deres?”

Crays ansiktsuttrykk ble kaldt.

“Du burde ha holdt deg død.”

Piper gispet.

Margot rørte seg ikke.

Da hørte hun en liten stemme ved siden av seg.

“Frøken Margot?”

Hun snudde seg.

Piper holdt frem de gule hanskene.

“Mamma fortalte meg én ting til.”

“Hva var det?”

Pipers øyne fyltes med tårer.

“Hun sa at hvis de slemme mennene fant oss, måtte jeg gi deg disse.”

Margot tok hanskene.

Gummien var stiv og slitt.

Hun undersøkte den hvite sømmen.

Da la hun merke til noe ukjent.

En smal linje av mørk tråd var sydd inn i den indre mansjetten.

Hannah hadde sydd om hanskene.

Margot kjente forsiktig på materialet.

Noe tynt og stivt var skjult inni.

En liten vanntett pakke.

Cray så at uttrykket hennes forandret seg.

Blikket hans falt på hanskene.

Så stakk han hånden inn i jakken.

“Gi meg dem.”

Margot flyttet Piper bak seg.

“Nei.”

“Siste sjanse.”

Dr. Halden la endelig merke til Crays hånd.

“Agent, hva gjør du?”

Cray ignorerte ham.

Margot hevet stemmen.

“Sikkerhet! Våpentrussel!”

Gavin Rook kom inn i rommet og trakk en pistol.

Bethany skrek.

Dr. Wexler beveget seg instinktivt mot Finns seng.

Piper dukket bak Margot.

Og Nathan Cray sa ordene som avslørte hele operasjonen.

“Ta babyen. Drep sykepleieren. Vi trenger bare jenta og det hun bærer på.”

I ett frosset sekund pustet ingen.

Så ropte Margot:

“SPEDBARNSSIKKERHETSALARM! NÅ!”

Bethany hamret på nødknappen.

En alarm brøt løs gjennom barneavdelingen.

Og sykehusets mest skremmende natt hadde bare så vidt begynt.

DEL 4

— NATTEN DA SYKEHUSET BLE LÅST NED

Alarmen hylte gjennom korridoren.

Ravgule varsellys blinket over dørene.

Bak sykepleierdisken begynte sikkerhetsmonitorene å vise en spedbarnssikkerhetsalarm.

Kontrollerte utganger ble satt under sikkerhetsvakt. Sykehuspolitiet mottok et hastevarsel om våpen. Flere offiserer ble sendt mot barneenheten.

Nathan Cray så rasende ut.

“Din dumme kvinne!”

Margot holdt seg mellom skytteren og barna.

“Piper, hold deg lavt.”

Den lille jenta dukket ned bak et skap.

Gavin Rook rettet våpenet mot Margot.

“Hendene der jeg kan se dem.”

Hun løftet sakte hendene.

Bak ham sto Dr. Halden lent mot veggen, ansiktet helt blodløst.

«Legg bort den pistolen,» stammet han. «Det er pasienter her.»

Rook kastet et blikk på ham.

«Så hold kjeft.»

Halden adlød umiddelbart.

Margot fulgte med på Rooks øyne.

Øynene hans flakket stadig mellom de gule hanskene, det skremte barnet og døren.

Han ønsket seg den skjulte pakken mer enn han ønsket å skyte noen.

Det var den eneste fordelen hun hadde.

«Hva tror du Hannah la inni disse?» spurte Margot.

Crays ansikt stivnet.

«Gi dem til meg.»

«Beviser det hvem som forrådte Adam?»

«Margot, ikke utfordre meg.»

«Eller beviser det hvem som forrådte familien hans?»

Cray tok enda et skritt fremover.

«Du aner ikke hvor mange som vil ha den informasjonen begravd.»

Margot kjente Pipers lille hånd som grep tak i stoffet i scrub-buksene hennes.

Barnet skalv.

Men hun gråt ikke.

Hun så på Margot med absolutt tillit.

Det skremte Margot mer enn pistolen.

For fire år siden hadde en annen uskyldig person stolt på henne.

Og hun hadde ikke klart å redde ham.

Rook løftet våpenet høyere.

«Nok prat.»

I det øyeblikket begynte Finn å gråte.

En høy, fortvilet spedbarnsgråt fylte rommet.

Dr. Wexler beveget seg instinktivt mot ham.

Rook svingte pistolen i hennes retning.

«Hold deg tilbake!»

Margot reagerte umiddelbart.

Hun skjøv den hjulbårne forsyningsvognen tvers over det trange mellomrommet mellom dem.

Metallbrett krasjet mot gulvet.

Rook snublet bakover da vognen traff beina hans.

Våpenet hans gikk av.

Skuddet knuste en takplate.

Piper skrek.

Margot dro jenta ned bak undersøkelsesdisken.

«Hold deg nede!»

Dr. Wexler skjermet Finns seng så godt hun kunne, mens Bethany ropte ut den nøyaktige posisjonen for skuddene over nødintercomen.

Rook kom seg og svingte rundt.

Margot grep tak i den tunge døren og smelte den igjen mellom ham og barna.

Han krasjet mot den.

Sammenstøtet fikk ham til å miste balansen.

Margot stormet frem og kjempet for å holde våpenet hans rettet bort fra behandlingsområdet.

Et sekund senere dukket sykehuspolitibetjenten Lucas Trent opp i korridoren sammen med en annen bevæpnet betjent.

«SLIPP VÅPENET!»

Rook nølte.

Så, da han innså at han ikke hadde noe sted å ta veien, slapp han håndvåpenet.

Trent sikret ham mens makkeren hans flyttet seg for å beskytte akuttpersonalet.

Nathan Cray var forsvunnet.

«Han gikk gjennom sidedøren!» ropte Bethany.

Trent snakket inn i radioen.

«Bevæpnet mistenkt i varetekt. Andre mistenkte flykter mot servicekorridoren. Sikre de utvendige adkomstpunktene.»