Klubben skulle opphøre med sin virksomhet og området skulle utpekes for utvikling.
“Det vet vi,” sa jeg.
“Les videre.
Jeg flyttet blikket.
“Den lokale mellommannen som kjøperen har oppgitt, er Anderson Residential Group. Godtgjørelse betinget av at transaksjonen fullføres».
Jeg kjente et trykk i magen.
— med?
Daniel klikket på et annet dokument.
“Det ble ikke nevnt i protokollen.
“Men du fant den.
“En foreløpig avtale.
Et tall dukket opp på skjermen.
1 860 000 dollar.
Jeg sa ingenting på en stund.
Nesten to millioner.
Dette er hvor mye familiebedriften skulle motta dersom Sterling Ridge kjøpte Briar Glen og gjorde golfbanen og deler av rekreasjonsområdet om til et boligområde.
“Hvem signerte?”
Daniel flyttet dokumentet.
Patricia Anderson.
Ikke Courtney.
Moren min.
“Det finnes en annen side.
Jeg snudde en virtuell side.
Teksten «personen som gjennomfører transaksjonen» hadde navnet Courtney på seg.
Jeg satt dypere.
Det forandret alt.
Og samtidig endret det ingenting.
Courtney visste kanskje ikke om omskrivingen av bestillingene mine.
Men hun visste om Sterling Ridge.
Hun visste at familiebedriften kunne tjene nesten to millioner dollar på salget av Briar Glen til en utbygger.
Og tilbudet mitt ødela denne transaksjonen.
“Det er derfor de ville få meg ut herfra,” sa jeg.
Daniel ristet på hodet.
“Det er ikke nok.
“To millioner er ikke nok for deg?”
“For et offentlig slagsmål?” Nei. Til lekkasjen av konfidensiell informasjon fra klubbens kasserer? Kanskje. Å prøve å sende inn en formell suspensjonsbegjæring mot deg før rollen din i det hele tatt ble annonsert? Noe mangler fortsatt.
Han hadde rett.
Mamma kan ha hatet at gruppen min kjøpte klubben.
Courtney kunne ha ønsket seg en kommisjon.
Men hvorfor prøvde de formelt å undergrave min tilstedeværelse før de stengte?
Så ringte Evan.
“Beklager så tidlig.
“Jeg sov ikke.
“Det gjør ikke jeg heller.
“Hva fant du?”
“Hva får deg til å tro at jeg har funnet noe?”
“Tonen i stemmen din.
Han sukket.
“Sikkerheten har gjennomgått registeret over oppføringer fra de siste tre månedene.
— Jeg?
“Moren din har møtt Thomas Bell her seks ganger.
“Hun var medlem av klubben. Det beviser ingenting.
“Fem møter ble holdt i møterommet til styret.
Jeg så på Daniel.
“Når?”
Evan listet opp datoene.
Daniel begynte å taste dem inn på datamaskinen.
Klokken fire hevet han øyenbrynene.
— Madeline.
— Co?
Han roterte skjermen.
Fire møter ble holdt en dag eller to før hver av de store avstemningene om klubbens bud.
“Det er noe mer,” sa Evan. “Et møte fant sted 8. mars.
Jeg fikk en skjelving.
“Når da?”
“Patricia kom inn klokken 16:06.
Den åttende mars.
Klokken 15:14 samme dag laget jeg en kopi av det reviderte kommisjonsregisteret.
Mindre enn en time senere var moren min på Briar Glen for et møte med Thomas Bell.
Tilfeldigheter var mulig.
Jeg trodde bare ikke på ham lenger.
Courtney ringte meg klokken 09:12.
Jeg plukket den ikke opp.
Hun ropte igjen.
Så en tredje gang.
På den fjerde dagen hentet jeg den.
“Hva vil du?”
“Vi må møtes.
“I går sa du at jeg ikke hørte hjemme i samme rom som deg.
“Madeline, slutt.
“Jeg begynte ikke.
Jeg hørte et raskt pust på den andre siden.
“Mamma svarer ikke på telefonen.
“Det er et problem mellom deg og moren din.
“Jeg fant noe.
Det stoppet meg.
— Co?
“Ikke over telefonen.
“I går prøvde du å fjerne meg fra klubben foran hundre mennesker. I dag har du ingen rett til å sette betingelser.
“Bra.
Pause.
“Jeg har en kopi av den gamle provisjonsplanen og en kontoutskrift fra selskapets escrow-konto. Betalinger som jeg anså som din oppgjør da du dro… De endte ikke opp der moren min sa.
Jeg satte meg ned.
“Hvor dro de?”
“For å betale tilbake kredittgrensen.
“En firma-en?”
Stillhet.
— Courtney?
“Nei.
Nå kunne jeg bare høre pusten hennes.
“Det er min mors personlige kredittlinje.
Vi møttes på en liten kafé tjue minutter fra sentrum av Charlotte.
Ikke på Briar Glen.
Ikke på familiekontoret.
Ikke på noe sted som tilhører noen av oss.
Courtney satt allerede ved bordet.
Hun hadde ikke sminke.
Hun bandt håret på alle måter.
Hele livet mitt har jeg misunt henne én ting.
Hun kunne se ut som om alt i verden hennes var akkurat der det skulle være.
Ikke i dag tidlig.
Hun satte en stresskoffert på bordet.
“Før du sier noe, vil jeg at du skal vite én ting.
“Jeg lytter.”
“Det jeg gjorde med klientene etter at du dro, var mitt.
Jeg forventet det ikke.
“Moren min fortalte meg at du forlot selskapet over natten. Jeg var rasende. Jeg trodde du forlot oss på det verste tidspunktet. Men det var jeg som ringte kundene. Det var jeg som fortalte flere personer at etter en skilsmisse er du ikke deg selv. Jeg vil ikke skylde på henne.
Jeg så på søsteren min.
