Clara tav i lang tid. Hun så ut over byen, på lysene som glitret i natten. Hun visste hvem Damián Roldán var, og hva slags verden han tilhørte. Men i denne mørke natten var det han som hadde gitt henne livet og verdigheten tilbake.
«Hva vil skje med deg nå?» spurte hun lavt.
Damián smilte et tynt, melankolsk smil. «Min verden venter på meg. Det vil alltid være nye kamper, nye fiender og nye sår som må sys sammen. Men hvis jeg noen gang skulle trenge en dyktig sykepleier som ikke er redd for å fortelle meg sannheten… så vet jeg hvor jeg finner deg.»
Han snudde seg og gikk sakte mot sin ventende pansrede kortesje. Livvaktene åpnet døren for ham, og innen noen sekunder var bilene forsvunnet i Mexico Citys myldrende trafikk.
DEL 7: En ny morgen
Seks måneder senere.
Solen skinte varmt over den frodige hagen til Residencia Santa Marta i Coyoacán. Fuglene kvitret i sitrontrærne, og duften av friske blomster fylte luften.
Clara Morales gikk rolig langs stien sammen med sin mor, Teresa. Teresa var kledd i en myk, hvit genser, og selv om blikket hennes til tider var fraværende, strålte ansiktet hennes av en ro som Clara ikke hadde sett på mange år.
«Se på blomstene, Clara,» sa Teresa lavt og pekte på en rekke røde roser. «De er så vakre i dag.»
«Ja, mamma. De er fantastiske,» smilte Clara og klemte moderens hånd godt.
Etter skandalen på San Gabriel Hospital var sykehusstyret blitt fullstendig omstrukturert. Don Ernesto Sandoval ble tvingt til å gå av, og den nye ledelsen hadde tilbudt Clara stillingen som oversykepleier for hele akuttavdelingen. Hun hadde imidlertid takket nei. I stedet tok hun over ledelsen av det nye pleiehjemmet, hvor hun nå sørget for at eldre og sårbare pasienter fikk den beste og mest menneskelige pleien som tenkes kunne.
Maya var blitt med henne som chief-sykepleier, og sammen hadde de bygget opp et fristed hvor penger og makt aldri fikk overkjøre pasientenes sikkerhet og verdighet.
Dr. Julián Salvatierra var nylig blitt dømt til tjuesju års fengsel uten mulighet for prøveløslatelse, etter at etterforskningen avdekket omfattende skatteunndragelser, ulovlig medikamenthandel og flere tilfeller av grov feilbehandling som var blitt dekket over gjennom årene. hans navn var nå et synonym for korrupsjon innen det meksikanske helsevesenet.
Mens Clara satt på en benk i hagen og så sin mor sitte trygt ved et bord med andre beboere, kom en budbringer gående mot henne.
«Señorita Morales?» spurte budet. «En pakke til deg.»
Clara tok imot en liten, treesske bundet med et mørkeblått silkebånd. Det var ingen avsenderadresse på pakken, men hun kjente igjen stilen umiddelbart.
Hun åpnet esken forsiktig. Inni lå en antikvarisk, innbundet utgave av en klassisk medisinsk lærebok fra 1800-tallet – en bok hun en gang i tiden hadde nevnt at hun drømte om å eie. Ved siden av boken lå et lite, håndskrevet kort.
Det sto bare én setning på kortet:
«Skader gror, men mot overlever alt. Takk for livet, Clara.»
Clara strøk over de håndskrevne ordene med fingeren. Et stille, varmt smil bredte seg over ansiktet hennes.
Hun så opp mot den blå himmelen over Mexico City. Mørket som en gang truet med å sluke henne, hennes mor og hennes yrkesstolthet var borte. Hun hadde kjempet sin hardeste kamp, ikke med våpen eller penger, men med sannhet og urokkelig mot – og hun hadde seiret.
Clara la kortet forsiktig tilbake i esken, reiste seg fra benken og gikk bort for å sitte sammen med sin mor i solskinnet.
