“Fru Joanna, jeg har noen nye spørsmål til deg. Blant annet dokumenter signert to dager etter ulykken.
Hjertet mitt begynte å slå enda hardere.
“To dager etter ulykken var jeg på sterk medisin.
Politikvinnen nikket.
“Nettopp.
Hun bladde om mot meg.
Det var en ordre om å overføre tre hundre og ti tusen zloty.
Under den var det en signatur som så nesten identisk ut med min.
Stachura så på Marek.
“Bare da dette dokumentet ble godkjent, lå fru Joanna på operasjonsstuen.
DEL 3
I noen sekunder rørte ingen seg.
Marek så først på politikvinnen, så på dokumentet, og så på meg.
Og det var dette uttrykket jeg husket best.
Det var ingen frykt for meg.
Det var ingen skam i det han nettopp hadde gjort.
Det var en beregning.
Som om han lurte på hvilken av løgnene han fortsatt kunne redde.
“Det er ikke som det ser ut,” sa han til slutt.
Aspirant Stachura blunket ikke engang.
“Vanligvis er denne setningen begynnelsen på de mest interessante forklaringene.
“Min kone ga meg tillatelse til å ta meg av økonomien.
“For å forfalske en signatur også?”
“Jeg har ikke forfalsket noe.
“Da får du muligheten til å forklare det rolig.
Marek snudde seg mot meg.
“Jeanne, si det til henne.
Jeg så på mannen jeg hadde bodd sammen med i elleve år.
På faren til barnet mitt.
En mann som hadde prøvd å dra meg ut av sengen bare noen minutter tidligere, selv om jeg ikke klarte å stå på egne ben.
Frem til det øyeblikket, hver gang han havnet i trøbbel, prøvde jeg instinktivt å redde ham.
Foran vennene dine.
Foran Zosia.
Foran moren hans.
Foran seg selv.
“Marek er bare stresset.”
“Selskapet har det verre.”
“Han ville ikke si det.”
“Han vet ikke hvordan han skal vise følelser.”
“Han overdrev, men det skjer med alle.”
Den dagen, for første gang, fant jeg ingen unnskyldning for ham.
“Jeg ga deg ingen tillatelse,” sa jeg.
Marek knyttet kjevene.
“Tenk over hva du gjør.”
“Jeg har så vidt begynt.
Politikvinnen ba ham om et identitetsdokument. Sikkerhetsvaktene ledet ham ut i korridoren.
Da han forsvant bak døren, snudde han hodet.
“Du vil fortsatt trygle meg om å komme tilbake.”
Jeg svarte ikke.
Først da døren lukket seg, slapp jeg rekkverket i sengen.
Hendene mine var våte av svette.
Agnieszka ringte straks en lege.
Jeg ble undersøkt igjen, ultralyd og flere bilder ble tatt. Heldigvis forårsaket slagene ingen nye alvorlige skader, selv om hvert åndedrag gjorde mer vondt enn før i flere dager.
Sykepleieren satt ved siden av henne da legen gikk.
“Vil du at vi skal forby ham å komme inn på avdelingen?” spurte hun.
Jeg så på henne.
Dette spørsmålet virket absurd enkelt.
Ja.
Eller ikke.
I elleve år hadde alle avgjørelser om Mark fem lag. Hva vil han si? Hva vil den gjøre? Kommer han til å bli opprørt? Vil han være stille i tre dager? Vil han begynne å irettesette penger? Vil han involvere Zosia i det?
Agnieszka hastet meg ikke.
“Ja,” sa jeg.
“Bra.
“Og vær så snill, ikke gi ham noen informasjon om tilstanden min.
“Vi markerer det.
Etter avreisen kom aspiranten Stachura tilbake alene.
Hun satte seg i en stol ved sengen.
“Kan du snakke nå?”
“Ja.
“Før vi begynner… Vet du hvor jeg fikk disse dokumentene fra?
Jeg ristet på hodet.
“Ikke alle kom fra din manns mappe. Vi mottok en kopi av overføringsordren i morges fra banken i forbindelse med en annen sak som gjelder hans selskap.
Jeg følte meg kald.
“Hva slags oppførsel?”
“Foreløpig vil jeg ikke foregripe ordningene. Jeg skal fortelle deg det som angår deg direkte. Fra investeringskontoen, som ble åpnet for noen år siden i ditt navn, ble det gitt ordre om å ta ut tre hundre og ti tusen zloty.
Jeg kjente til dette lovforslaget.
Pengene kom hovedsakelig fra salget av en tomt som en gang tilhørte foreldrene mine.
Jeg har ikke vært der på flere år.
Marek sa at det var vår «jernreserve» og at det var best å ikke røre den.
“Er pengene borte?”
“Nei.
Jeg lukket øynene.
“Banken har stoppet overføringen?”
“Ja. Den ansatte la merke til inkonsekvensen i signaturen og prøvde å kontakte damen. Telefonen var slått av.
Telefonen krasjet under ulykken.
“Noen ringte igjen fra et annet nummer og hevdet at du var gift og at du var på sykehuset.
“Mark.
“Vi har ikke formelt uttalt dette ennå. Men samtalen ble tatt opp.
“Hvor skulle pengene gå?”
Politikvinnen var stille et øyeblikk.
“På vegne av et selskap tilknyttet din manns selskap.
Hjertet mitt slo raskt igjen.
