De kjørte sammen til akuttklinikken for veterinæren.
Heldigvis hadde Buddy bare pådratt seg en mindre forstuing og flere overfladiske kutt.
Han ville komme seg.
Mens de satt i venterommet, så Emma på Daniel.
“Takk for at du fant ham.”
Daniel nikket.
“Han er vårt ansvar.”
Emma begynte å gråte.
“Jeg trodde du ikke brydde deg om ham.”
Daniel så gjennom glassdøren på Buddy som hvilte i behandlingsområdet.
“Jeg bryr meg om ham, Emma.”
Han snudde seg mot henne.
“Men å bry seg om ham betyr ikke å gi ham alt han vil ha.”
Hun senket hodet.
“Jeg vet det.”
Daniel fortsatte.
“Han trenger trening. Regler. Trening. Riktig pleie. Ikke en barnevogn til åtte hundre dollar.”
Til tross for seg selv lo Emma gjennom tårene.
“Jeg leverte vognen tilbake i går.”
Daniel kastet et blikk på henne.
“Virkelig?”
“Og kansellerte luksus-stellpakken.”
Han sa ingenting.
“Jeg ringte også banken. Jeg skal betale tilbake nødfondet fra mine personlige sparepenger og frilansarbeid.”
Daniel studerte ansiktet hennes.
“Hvorfor?”
Emma så på Buddy.
“Fordi jeg endelig innså noe.”
“Hva?”
“Jeg har behandlet Buddy som om han kan fylle alle tomrommene i livet mitt. Og jeg har dyttet deg bort hver gang du har prøvd å være en del av det.”
Daniel trakk pusten dypt.
Emma rakte ut hånden hans.
“Jeg vil ikke miste mannen min fordi jeg har glemt hvordan jeg skal elske ham ordentlig.”
For første gang på flere dager holdt Daniel hånden hennes tilbake.
DEL 6: DE NYE HUSREGLENE
Tre uker senere flyttet Daniel hjem igjen.
Men ting gikk ikke tilbake til slik de hadde vært.
I stedet satt de ved kjøkkenbordet med en notatbok og inngikk en avtale.
Øverst på siden skrev Emma:
“VÅRT HJEM. VÅRE REGLER.”
Regel én: Buddy skulle ha sitt eget soveområde.
Regel to: Ingen mating fra spisebordet.
Regel tre: Alle større kjæledyrutgifter skal diskuteres samlet.
Regel fire: Buddy skulle delta på lydighetstrening.
Regel fem: Ekteskapet deres skulle ikke komme i andre rekke etter hunden deres.
Emma stirret på den siste regelen.
Så la hun til en til.
“Daniel må slutte å kalle Buddy en lodden økonomisk katastrofe.”
Daniel lo.
“Det blir vanskelig.”
Emma smilte.
“Prøv.”
De ble enige om et realistisk månedlig budsjett for Buddys mat, rutinemessig veterinærpleie, stell og andre nødvendigheter.
De var også enige om at uventede medisinske behov alltid ville prioriteres over luksuskjøp.
Emma begynte å gå til rådgivning for å forstå hvorfor hun hadde blitt så følelsesmessig avhengig av Buddy.
Daniel gjorde en innsats for å delta i Buddys daglige omsorg i stedet for å overlate alt til Emma.
Hver morgen gikk de tur med hunden sammen.
Noen ganger snakket de om jobb.
Noen ganger snakket de om planene sine.
Og noen ganger nøt de bare stillheten.
Buddy begynte å lære kommandoer.
Sett deg.
Bli.
La det være.
Av.
Den siste kommandoen viste seg å være spesielt vanskelig.
En kveld kom Daniel inn på soverommet og fant Buddy sammenkrøllet på puten sin igjen.
Han stoppet i døråpningen.
“Emma.”
Hun så opp fra boken sin.
“Ja?”
“Det ligger en kriminell i sengen vår.”
Emma kastet et blikk på Buddy.
I stedet for å forsvare ham, smilte hun.
“Kompis. Av.”
Hunden stirret på henne.
“Av, kjære.”
Buddy klatret sakte ned og gikk bort til sin egen myke seng ved siden av kommoden.
Daniel så forbløffet på.
“Vent. Er det alt?”
Emma trakk på skuldrene.
“Han kjenner reglene nå.”
Daniel krøp opp i sengen.
For første gang på mange år var puten hans fri for hundehår.
Emma hvilte hodet på skulderen hans.
“Bedre?”
“Mye.”
Et øyeblikk gikk.
Så slapp Buddy ut et enormt sukk fra sengen sin.
Daniel så mot ham.
“Ikke begynn.”
Emma brast ut i latter.
Daniel lo også.
Senere den måneden feiret de jubileet sitt igjen.
Denne gangen fant middagen sted på en rolig restaurant.
Ingen hundevogn.
Ingen sølt vin.
Ingen stjålet biff.
Da de kom hjem, møtte Buddy dem i døren, hele kroppen hans vred seg av spenning.
Daniel knelte for å klø ham bak ørene.
“Hei, bråkmaker.”
Buddy slikket hånden sin.
Emma så på dem med et varmt smil.
“Du vet,” sa hun, “jeg tror han elsker deg.”
Daniel gliste.
“Det bør han. Jeg bar sytti pund våt hund gjennom en skog.”
Emma lo.
Så reiste Daniel seg og la en arm rundt henne.
“Og jeg elsker deg.”
Hun så inn i øynene hans.
“Jeg elsker deg også.”
bjeffet Buddy.
Daniel så ned.
“Ja, kompis. Vi elsker deg også.”
Hunden logret med halen.
For en gangs skyld konkurrerte ingen om oppmerksomhet.
Det var nok hengivenhet for alle.
Men den virkelige prøven kom to måneder senere.
Emma handlet på nettet da hun fikk øye på en luksuriøs hundeseng med temperaturkontroll, innebygde høyttalere og en memory foam-madrass.
Pris: 1 299 dollar.
Hun gispet.
“Daniel! Kom og se på dette!”
Han gikk inn i stuen.
