“Jeg vil ikke kalle det et lån,” sa han. Jeg vil heller ikke love å gi deg noe tilbake som jeg kanskje aldri kan gi tilbake.
Hun ventet.
“Men hvis du bestemmer deg for å bruke pengene dine til å forsvare dette landet, kommer jeg ikke til å fornærme deg ved å late som om avgjørelsen din er mindre verdt enn min stolthet.
Constance nikket.
“Da skriver jeg til advokatene mine.
Tomás mente at dette løste problemet.
Tre uker senere dro han til Handelsbanken for å snakke med Barragán.
Manageren tok imot ham blek.
“Gjelden din eksisterer ikke lenger.
Thomas rynket pannen.
“Hva mener du med at den ikke eksisterer?”
Barragán la kvitteringen på disken.
—Det ble fullstendig likvidert 22. desember.
Tomás så på datoen.
Det tok 11 dager før han aksepterte støtten.
Constanza hadde betalt for ranchen i hemmelighet.
DEL 3
De 18 kilometerne tilbake virket lengre enn noen gang.
Thomas visste ikke om han var sint fordi Constance hadde betalt, eller fordi han innerst inne forsto hvorfor hun hadde gjort det. Han ankom ranchen i skumringen. Hun krysset hagen med en bøtte da hun så ansiktet hans.
sa Barragán til ham.
“Den 22. desember.
Constanza forlot bøtta.
“Ja.
“Før jeg takket ja.
“Ja.
“Du satte meg ned foran deg, lot meg krangle i flere dager, og du hadde allerede ordnet alt.
“Fordi Wenceslao kunne flytte Barragán når som helst. Hvis han ventet, kunne de starte anfallet og komplisere det i flere måneder.
“Du kunne ha advart meg.
“Og du ville ha sagt nei.
“Det var min rett.
Constance trakk leppene sammen.
“Det var også min rett å hindre den mannen i å ødelegge stedet hvor jeg valgte å bli.
Svaret gjorde ham taus.
Thomas hadde forberedt hele veien en tale om stolthet, grenser og selvtillit. Plutselig husket han at Constance gjorde opp regnskapet ved daggry, løp til Hilario da han falt, pekte på løse stolper og tålte Wenceslas’ fornærmelser uten å senke blikket.
Hun hadde ikke kjøpt en ranch.
Han hadde forsvart hjemmet sitt.
“Ikke bestem deg for noe sånt uten meg igjen,” sa han til slutt.
“Det vil jeg ikke.
“Og ikke lat som igjen at en avgjørelse fortsatt er åpen når du allerede har tatt den.
“Ikke heller.
Tomás pustet.
“Kom inn nå.” Det er iskaldt.
Inne på kjøkkenet var stillheten ikke lenger fiendtlig. Han satte seg foran henne, under oljelampen.
“Det er en annen ting jeg heller ikke vil late som.
Constance så opp.
“Dette sluttet å være en praktisk ordning for lenge siden.
Hun sa ingenting.
“Da du kom, tenkte jeg at jeg trengte noen til å ta huset og bøkene. Nå vet jeg at det som skremmer meg er å forestille meg at mars kommer, du får alt som tilhører deg og bestemmer deg for å dra.
Constance senket blikket.
—Dette er det første stedet hvor noen kjente hele historien min, og det endret ikke måten de så på meg.
“Ja, jeg har forandret meg. Jeg ble veldig sint.
Hun lo kort.
“Det teller ikke.
Tomás strakte ut hånden på bordet.
“Bli fordi du vil, ikke fordi et byrå skrev navnene våre i samme bokstav.
Constance la hånden sin på hans.
“Det er det jeg har gjort i flere måneder.
Ni dager senere, mens hun gjennomgikk en utgiftsbok, dukket Tomás opp ved kjøkkendøren.
“Jeg vil at vi skal gifte oss på ordentlig, foran dommeren og hvem som enn trengs.
Constance hevet et øyenbryn.
Det forslaget var forferdelig.
“Jeg har ikke noe annet valg.
“Da er det bedre å akseptere før det gjør det verre.”
De giftet seg en lørdag i februar i Santa Rosalía tinghus. Hilario var vitne, og en nabo, Julián Herrera, hadde hatten fordi kontoret var for lite. Thomas la en enkel ring i hånden til Constance som hadde tilhørt bestemoren hans.
Det var ingen stor fest.
Det var kaffe, søtt brød og et improvisert måltid på ranchen.
Men Wenceslas gjorde et siste forsøk.
Tre dager etter bryllupet leverte han, gjennom sin advokat, en forespørsel om å stille spørsmål ved Constanzas evne til å administrere trusten, med påstand om at ekteskapet hennes med en gjeldstynget rancher viste «ubeleilig innflytelse».
Anklagen skapte skandale i Santa Rosalía. Barragán spredte til og med ordet om at Tomás hadde giftet seg for penger.
Constanza bestemte seg for ikke å gjemme seg lenger.
Hun reiste til Chihuahua ledsaget av Tomás og overleverte Wenceslaos brev, trustdokumentene og bankforslaget som betinget ranchens gjeld til bruk av hennes arv.
Wenceslas’ advokat forsøkte å gjøre henne til en naiv kvinne.
“Innrømmer du at mannen din var i gjeld da du kom?”
“Ja.
“Og du innrømmer at du betalte de gjeldene?”
“Ja.
“Så, er det ikke åpenbart at han tjente økonomisk på forholdet deres?”
Constance så på dommeren.
