Noen ganger var personen foran dem bare såret, sjalu, ensom, stolt eller klønete.

Og noen ganger var det modigste en mann kunne gjøre verken å se på døren eller å studere rommet.

Det var endelig å se på personen som satt rett ved siden av ham.

Fra kjøkkenet ropte Claire til ham:

“Mathieu?” Planlegger du å bli der hele kvelden?

Han smiler.

“Nei.

Og han gikk for å slutte seg til henne.

Utenfor falt natten over Aravis. Snøen motsto fortsatt på toppene, mens våren lenger ned nådde engene.

Noen ting forsvant.

Andre forandret seg.

Og noen, når vi var heldige nok til å se sprekkene før det var for sent, kunne bygges opp igjen.

Ikke helt som før.

Bedre.