Margaret og Stratos’ juridiske rådgivere støttet oss.
Foreldrene mine bodde nede.
Det var med vilje.
Da vi kom inn i styrerommet, satt fire uavhengige gjennomgangsledere allerede rundt et langt valnøttbord.
Laptopene var åpne.
Papirfilene var ordnet i presise bunker.
Ingen champagne.
Ingen lyster.
Ingen investorer.
Dokumenter, ganske enkelt.
Grant virket mindre og mindre komfortabel for hvert skritt.
Oberst Hart tok plass ved bordenden.
Jeg satte meg mot sideveggen.
Grant la merke til det.
“Sitter du ikke sammen med dem?”
“Jeg er en observatør med ansvar for å sikre kontinuiteten i prosessen.”
Han stirret på ham.
“Du trakk deg virkelig tilbake.”
“Ja.”
“Da kan du ikke kansellere den kontrakten.”
“Nei.”
Dette så ut til å vekke ham til live igjen.
I omtrent ti sekunder.
Oberst Hart åpnet den første filen.
“Mr. Bennett, Stratos Grid Systems har levert flere sertifiseringer angående nasjonal kontroll over utviklingen av begrenset programvare.”
Grant samtykker.
“Ja.”
“Vår tekniske analyse avdekket betydelige avvik mellom disse sertifiseringene og deres faktiske outsourcingstruktur.”
Uttrykket hans endret seg.
Langt ifra.
Men jeg så det.
Margaret også.
“Hva er forskjellene?” spurte hun.
Oberst Hart bladde om.
“Flere kritiske utviklingsfunksjoner, presentert som under intern kontroll, ble utført av eksterne aktører som ikke var oppgitt i den nødvendige sikkerhetsdokumentasjonen.”
Grant ristet straks på hodet.
“Det er et problem med administrativ klassifisering.”
Compliance-advokaten, som satt overfor ham, snakket.
“Nei, sir.”
Grant la regarda.
Hun fortsatte.
“Vi fant også intern korrespondanse som viste at toppledelsen var advart om at avtalen måtte opplyses før signeringen av sertifiseringen.”
Margaret snudde seg sakte mot Grant.
“Toppledelsen?”
Ingen svarte på et øyeblikk.
Deretter åpnet kommandør Price briefingkofferten.
Han tok ut en tynn rød mappe og la den på bordet.
Grant stirret på ham.
Jeg hadde aldri sett broren min se på et enkelt arkivskap som om det var en ladd pistol.
Oberst Hart snakket igjen.
“Det er også et økonomisk problem.”
Grant gikk bort fra bordet.
“Jeg tror vi trenger en pause.”
“Vi har nettopp begynt,” sa Margaret.
“Jeg sa vi trengte en pause.”
“Du kontrollerer ikke dette møtet.”
Ordene kom ut før jeg rakk å stoppe dem.
Grant så på meg.
Et grusomt glimt krysset øynene hans.
Her er han igjen.
Broren min.
Den samme gutten som snudde Monopol-brettet da han tapte.
Den samme tenåringen som skyldte på meg da pappa fant ut at han hadde ødelagt familiebilen.
Den samme mannen som, tjue minutter tidligere, hadde pekt på døren til en ballsal fordi han følte at min tilstedeværelse nedvurderte ham.
Først da trengte han meg.
“Claire,” sa han forsiktig, “uansett hva du synes om meg, er vi en familie.”
Jeg følte at noe inni meg stoppet helt opp.
Oberst Hart åpnet den røde filen.
“Mr. Bennett, den økonomiske revisjonen viste at Stratos rapporterte utviklingskostnader som ikke stemte overens med de støttende fakturaene. Flere betalinger har gått gjennom tilknyttede enheter hvis eierskap ikke er korrekt oppgitt. »
Margarets ansikt ble hvitt.
Grant så på meg.
Ikke oberst Hart.
Ikke advokaten hans.
Meg.
“Vær så snill.”
Ett ord.
Mykt nok til at bare jeg kunne høre det.
Og på en måte fortalte det ordet meg mer om broren min enn alle fornærmelsene han noen gang hadde kastet mot meg.
Han angret ikke.
Han lette i rommet etter personen han trodde kunne sette press på.
Lillesøsteren som alltid har holdt freden.
Lillesøsteren som sendte potetene.
Lillesøsteren han nettopp hadde fortalt alt til, var ikke viktig nok til å stå i nærheten av ham.
Jeg holdt blikket hans.
Det var da oberst Hart uttalte frasen som endret alt.
“Med umiddelbar virkning suspenderes Stratos Grid Systems’ deltakelse i dette anskaffelsen i påvente av en formell gjennomgang og henvisning til relevante føderale etterlevelsesmyndigheter.”
Grant sluttet å puste et øyeblikk.
Men det verste skjedde etterpå.
Major Price skjøv et siste dokument på bordet.
“Denne henvisningen handler ikke bare om kontrakten.”
Grant så ned.
Uttrykket hans falt fullstendig sammen.
Uansett innholdet i denne filen, håpet han at ingen noen gang ville finne den.
### Del 3
Grant rørte ikke dokumentet.
Margaret gjorde det.
Hun trakk ham til seg, leste første side, så den andre.
Musklene rundt munnen hennes trakk seg sammen.
“Hva er det?”
Grant stirret på bordet.
Advokaten hans lente seg over.
Rommet virket plutselig mindre.
Oberst Hart foldet hendene.
“Under etterlevelseskontrollen identifiserte revisorene transaksjoner som ikke falt inn under de vanlige leveringsmanglene. Disse spørsmålene ble undersøkt separat. »
Margaret regarda Grant.
“Visste du det?”
“Nei.”
For fort.
Svaret kom før hun engang var ferdig med å stille spørsmålet.
Margaret la merke til det.
Alle gjorde det samme.
“Tune.”
“Jeg sa nei.”
Advokaten hans tok på armen hans.
“Si ikke mer.”
Grant s’éloigna.
“Jeg trenger ikke juridisk rådgivning om mine egne saker.”
Faktisk, på den tiden, gjorde han sannsynligvis det.
Margaret bladde flere sider til.
“Dette er godkjenninger fra ledelsen.”
Grant tar seg selv.
