Adrian avsluttet opptaket. Ansiktet hans var helt frosset. “Du kom inn i livet mitt fordi Claire sendte deg?” Vanessa ristet på hodet. “Ikke helt. Etter at han døde, flyttet jeg bort. Så begynte noen å følge etter Noah. Adrians øyne ble skarpere. Vanessa fortsatte: «Jeg kom hit fordi Claire fikk meg til å love at hvis noe skjedde med henne, skulle jeg beskytte sønnen hennes.»
“Beskytte ham?” Adrians stemme runget gjennom rommet. “Jeg kom inn da du løftet hånden over ham!” Vanessa skalv. Noah begynte å gråte igjen. Vanessa så på ham, ansiktet fylt av skam. “Jeg har mistet kontrollen,” hvisket hun. “Ingenting rettferdiggjør det jeg gjorde.” Adrian nærmet seg. “Da fortell meg hvorfor du var så ivrig etter å stoppe ham fra å åpne den døren.”
Vanessa stakk hånden under en av eskene og tok ut en svart konvolutt. “Fordi den som drepte Claire fortsatt overvåker denne familien.” Inne, nylige bilder: Adrian som forlater kontoret sitt, Noah som går inn på skolen, Vanessa som handler. Hvert bilde var tatt i hemmelighet. Den siste var bare to dager gammel. På baksiden hadde noen skrevet: FINN OPPTAKET, ELLERS BETALER GUTTEN FOR DET.
Adrians sinne ble til en mer håndgripelig kulde. “Hvorfor sa du det ikke til meg?” Vanessa lo bittert gjennom tårene. “Fordi Claire hadde advart meg om at det var noen i selskapet ditt som hjalp dem. Noen du stolte på. Hun pekte på opptakeren. “Navnet er mot slutten.” Adrian trykket play igjen. Claires stemme runger. “Hvis du vil vite hvem som forrådte oss, se på Daniel Mercer.”
Adrian brøt sammen. Daniel var ikke bare en ansatt. Han var hans beste venn, Noahs gudfar, og den som hadde fulgt ham til Claires begravelse. Akkurat da ringte Adrians telefon. Daniels navn dukket opp på skjermen. Ingen rørte seg. Klokken ringte merkelig høyt i det støvete rommet. Adrian svarer endelig. “Daniel.” En stillhet fulgte.
“Er du ok?” spurte Daniel nonchalant. “Flyet ditt er kansellert. Jeg tenkte jeg skulle sjekke hvordan det går med deg. Adrian så på Vanessa. Han hadde ikke advart noen om sin retur. “Hvordan visste du at flyet mitt var kansellert?” Stillhet. Så lo Daniel lavt. “Adrian, vi har kjent hverandre i tjue år. Ikke bekymre deg. Adrian så ut av vinduet i andre etasje og så en svart sedan parkert bak porten.
“Rosa,” sa Adrian og tok blikket fra bilen, “tar Noah med ned. Låser dørene. Daniel hørte ham på telefonen. Tonen hans endret seg umiddelbart. “Adrian, hør nøye etter. Uansett hva Vanessa har fortalt deg, lyver hun. Adrians kjeve strammet seg. “Interessant. Jeg sa aldri at Vanessa hadde fortalt meg noe. Stillhet senket seg. Denne gangen ler ikke Daniel.
Plutselig pep sikkerhetssystemet nede. Noen hadde kommet inn på eiendommen med en autorisert tilgangskode. Adrian sjekket skjermen. Porten åpnet seg. Vanessa hvisket, “Han kommer.” Adrian tok Noah med til et befestet rom skjult bak bibliotekveggen og beordret Rosa til å bli hos ham. Før døren lukket seg, grep Noah Adrians erme. “Pappa, ikke forlat meg.”
Adrian knelte ned. “Se på meg.” Noahs redde blikk møtte hans. “Ingen vil skille deg fra meg. Ingen. Han kysset henne i pannen og lukket bakdøren. Så kom Adrian tilbake til stuen. Vanessa sto ved vinduene. “Hvorfor er du fortsatt her?” spurte han. Hun så på ham. “For uansett hva du synes om meg, var Claire søsteren min. Noah er familien min. »
Ytterdøren åpnet seg. Daniel kom inn, med det samme vennlige smilet Adrian hadde stolt på i tjue år. “Her er du endelig.” Han så seg rundt. “Hvor er Noah?” Adrians ansikt forble uttrykksløst. “Trygt.” Daniels smil falmet litt. “Så mye bedre. Barn bør ikke være til stede når voksne diskuterer kompliserte ting. Vanessa trådte ut av skyggene med Claires opptaker i hånden. Daniels ansikt forandret seg umiddelbart.
“Du burde ha ødelagt den,” sa Daniel. Vanessas hender skalv, men hun rørte seg ikke. Adrian stirret på sin eldste venn. “Da er det sant.” Daniel sukket, mer skuffet enn anklaget. “Claire oppdaget noe hun ikke forsto.” Adrian trådte frem. “Drepte du henne?” Daniels blikk hardner. “Jeg ønsket aldri at Claire skulle dø. Jeg ville ha beviset. Hun valgte å flykte. »
Adrian kastet seg over ham, men Vanessa ropte: «Stopp!» Hun pekte på Daniels jakke. En pistol kunne delvis sees under. Daniel tegnet sakte. “Bra jobbet, jente.” Adrian stivnet. Daniel smilte kaldt. “Nå gi meg opptakeren.” Vanessa løftet ham opp. “Mener du det?” Så kastet hun ham inn i peisen. Daniel snudde seg instinktivt. Adrian angrep før opptakeren i det hele tatt rørte flammene.
