“Du trodde alltid at alle ville ha det du hadde.”
“Ikke alle.”
Jeg så på Katherine.
“Bare folk som begynner å fortelle datteren min at jeg dør.”
Døren åpnet seg.
En av livvaktene mine kom inn.
“Sjef.”
Han kastet et blikk på Katherine.
Så Marcus.
“Vi fant Carlo.”
“I live?”
“Ja.”
“Hvor?”
Mannen nølte.
“Låst inne i det gamle linrommet under kjelleren.”
Marcus lukket øynene.
Katherine, derimot, gjorde ikke det.
Det lærte meg også noe.
Marcus visste hvor Carlo hadde vært.
Katherine visste hvorfor.
