Peter var leder for en av de mest innflytelsesrike klanene i byen. Navnet hans var kjent blant eierne av store selskaper, politikere og folk som vanlige innbyggere helst aldri ville møte. Derfor ble han stadig ledsaget av livvakter.
Den kvelden hadde han kommet til den gaten ved en ren tilfeldighet.
Før han dro, tok Peter frem et visittkort og ga det til Emma.
— Ja.
“Av det?”
“Hvis de menneskene eller noen av vennene deres noen gang kommer nær deg igjen, ring dette nummeret.”
Emma plukket forsiktig opp boken.
“Og hva kan jeg si?”
Peter var allerede på vei mot bilen, men stoppet og så over skulderen.
“Bare si, ‘Peter, redd meg.’
Noen sekunder senere dro de svarte bilene, og Emma ble stående lenge i regnet med visittkortet i hånden.
