Nede i gaten utenfor tutet en bil, og et fjernt sirenelyd skjøt gjennom natten, men her oppe i den stille gangen var det bare lyden av et korthus som falt sammen bit for bit.
Jeg så ham i øynene – den mannen som hadde lovet meg å bygge en verden uten løgner – og for første gang så jeg ham akkurat slik han var: En mann som stod igjen med ingenting fordi han prøvde å eie alt.
“Bryllupet er avlyst, Ethan,” sa jeg, snudde meg på hælen og begynte å gå ned trappene, mens Elena lot døren stå åpen bak seg og slapp ham ut av livet sitt for godt.
