Helen la papirlappene på bordet.
“Hvorfor?”
Thomas så på meg.
“Det var ingen personlig grunn.
“Jeg spurte ikke om det var personlig.
“Sterling har gitt det beste økonomiske tilbudet.
“For hvem?”
Thomas bet tennene sammen.
Helen slapp ikke taket.
“For medlemmene i Briar Glen?” For långivere? For ansatte? Er det for Sterling Ridge-investorer og en megler som skulle tjene nesten to millioner dollar?
“Det er en antydning.
“Nei. Det er spørsmålet.
Thomas reiste seg.
“Jeg vil ikke delta i skueprosessen.
Helen nikket.
“Du har rett.
Thomas stoppet ved døren.
“Hører jeg etter?”
“Dette er ikke en rettssak. Rettssaken ville kreve en domstol. Dette er et styremøte, og jeg har nettopp akseptert forespørselen din om å forlate rommet frivillig.
Jeg trodde aldri jeg skulle like Helen Caldwell.
I det øyeblikket var det nært.
Den tilsynelatende løsningen kom raskt.
Thomas trakk seg som kasserer to dager senere.
Sterling Ridge har offisielt trukket tilbake alle protester mot salget.
Briar Glen har bekreftet gyldigheten av transaksjonen.
Evan kunne begynne å snakke med ansatte på vanlig måte om planer for de kommende månedene.
Jeg burde ha pustet.
Jeg klarte det ikke.
Fordi Daniel fortsatt forsket på min mors økonomi.
Og når du først begynner å dra i riktig tråd, er det vanskelig å late som om du ikke vil se hva som er i den andre enden.
På torsdag ringte han.
“Kan du komme?”
“Hva fant du?”
“Kom.”
Jeg visste på tonen at det ikke var gode nyheter.
I advokatfirmaet la han tre permer foran meg.
“De to første gjelder PA Legacy Holdings.
“Og den tredje?”
— Anderson boliggruppe.
Jeg kjente et stikk.
En familiebedrift.
Pappas selskap.
Selskapet hvor jeg startet som tjuetoåring, sittende ved et lite skrivebord ved siden av en kopimaskin.
“Hva er galt?”
Daniel skjøv stolen bakover.
“Mye.
I løpet av en time fikk jeg vite at familiebedriften de siste tre årene ikke har vært det sterke, stabile byrået jeg trodde.
Etter min fars død begynte den å miste sine største agenter.
Flere dårlig gjennomførte investeringer har brukt opp reservene.
Mamma kuttet ikke ned på kostnadene.
Tvert imot.
Hun brukte mer.
Nytt kontor.
Dyr renovering.
Markedsføring.
Leasede biler for de beste agentene.
Sponsede arrangementer.
Alt dette for at ingen skal legge merke til at selskapet har sluttet å tjene penger som før.
Patricia var besatt av ett ord.
Rykte.
Da det økonomiske resultatet begynte å forverres, pantsatte hun selskapets bygning.
Deretter lanserte de en privat kredittlinje.
Deretter kjøpte de land ved Briar Glen, i håp om en transaksjon med Sterling Ridge.
Det skulle være en redningsaksjon.
En stor greie.
Pengene fra salget av tomtene ville betale ned hennes private gjeld.
Provisjonen fra klubbens transaksjon ville stabilisere byrået.
Alt skulle gå tilbake til normalen.
Men så dukket jeg opp med investeringsgruppen min og et tilbud som tok utgangspunkt i Briar Glens oppførsel.
“Hvor mye skylder selskapet?” spurte jeg.
Daniel ga nummeret.
Nesten 740 000 dollar i kortsiktig gjeld som må betales tilbake i løpet av de neste seks månedene.
— Courtney hvordan?
“Det tror jeg ikke.
Jeg lukket øynene.
Plutselig forsto jeg hvorfor moren min hadde forsvart sin posisjon i selskapet så hardt.
Hvorfor fortalte hun alle at min avgang var et svik.
Hvorfor overbeviste hun Courtney om at jeg hadde forlatt selskapet i et kritisk øyeblikk?
Hun trengte noen som ville fortsette å jobbe.
Noen som ikke begynner å stille spørsmål.
Courtney var perfekt for rollen.
Hun likte suksess.
Hun likte anerkjennelse.
Og moren ga henne begge deler, så lenge hun gjorde bevegelsene etter planen.
Et øyeblikk syntes jeg virkelig synd på henne.
Så kom jeg på spisesalen i Briar Glen.
“Hun har ingen rett til å være her.”
Medfølelse krever ikke hukommelsestap.
“Det er noe mer,” sa Daniel.
Jeg sukket.
“Selvfølgelig er det det.
Han ga meg en kopi av avtalen min om å forlate selskapet.
“Se side ni.
Jeg kjente henne.
Avsnitt om oppgjør.
De tre provisjonene skulle forbli min eiendom og betales innen tretti dager etter gjennomføringen av de respektive transaksjonene.
“Hva skal jeg se?”
Daniel la det andre dokumentet ved siden av.
Det så nesten identisk ut.
Én forskjell.
På side ni sto det i protokollen at jeg frafalt provisjonen til fordel for selskapet.
Under var signaturen min.
Men ikke min.
Jeg så på ham lenge.
“Er det kopien Courtney hadde?”
“Ja.
“Forfalsket de signaturen min?”
“Noen har forfalsket det.
Plutselig husket jeg morens blikk på biblioteket da jeg sa at jeg hadde en notarisert kontrakt.
Hun ble ikke overrasket over dokumentarens eksistens.
Hun ble overrasket over at jeg fortsatt hadde den.
“Jeg vil snakke med henne alene,” sa jeg.
Daniel ristet straks på hodet.
“Nei.
— Daniel.
“Hvis du spør som venn, sier jeg at det er en dårlig idé. Hvis du spør som kunde, vil jeg svare at det er en veldig dårlig idé.
