“Det er derfor de insisterte på å sette navnet mitt på papirene sine,” mumlet hun.

Mercedes pekte på en e-postadresse skrevet nederst på dokumentene.

“Og kanskje er det derfor faren din ikke kjenner hele historien.

På ettermiddagen foreslo Mercedes å spise middag med de fire på en restaurant i sentrum av Valencia. Julián var glad for å vite at hun var inviterende. Han brukte mesteparten av måltidet på å skryte av at mennene i familien alltid hadde vært utdannet.

Da kaffen kom, la han skjeen på tallerkenen.

“Nå, Clara, la oss snakke seriøst. Du skal trekke deg fra stillingen, signere tildelingen av halve etasjen, og Sergio vil styre inntektene. Det er rimelig.

Sergio nikket som om han allerede kunne talen.

Mercedes åpnet rolig vesken sin, tok ut kravet og la det foran ham.

“Før du forvalter Claras penger, forklar faren din hvorfor du skylder €48 600.

Sergio stivnet.

Julián grep papiret, leste første side og spurte, med en ny skjelving i stemmen:

“Og hva gjorde du med bilen jeg hjalp deg å kjøpe?”

DEL 3

Sergio rakte ut hånden for å hente dokumentet, men Julián skjøv det bort.

“Jeg stilte deg et spørsmål.

“Det går bra, pappa. De er forsinkelser i en kommersiell drift. Jeg skal løse dem.

“Med hvilke penger?”

Sergio så på Clara med det uttrykket han alltid hadde når han forventet at hun skulle betale en av regningene hans.

“Investeringen gikk galt,” innrømmet han til slutt. Jeg kjøpte materiale til en reservedelsbedrift sammen med noen partnere, og de lot meg henge. Jeg ba om et nytt lån for å dekke det første.

—Og de 48 600 euroene? insisterte Julian.

“Det er beløpet de krever nå. Den inkluderer renter og andre utgifter.

Mercedes grep inn uten å heve stemmen.

—En fagperson må verifisere disse beløpene. Men du skjulte gjelden for din fremtidige kone.

Julián satt fortsatt fast i en annen sak.

“Vi kjøpte den bilen sammen. Jeg har satt inn 12 000 euro av sparepengene mine for å hjelpe deg å starte på nytt.

Sergio svelget hardt.

“Jeg tilbød det som sikkerhet for å få likviditet.

“Uten å si ifra?”

“Det står i mitt navn.”

“Jeg har ikke spurt deg hvilket navn den står i.” Jeg spurte deg hvorfor du løy for meg.

Clara så på Julián. Mannen som ville diktere reglene i huset sitt, virket ute av stand til å forstå sin egen sønn.

“Det er noe mer,” sa hun.

Sergio ristet på hodet, nesten bønnfallende.

“Clara, ikke gjør det her.

“Du tok €3 600 fra en konvolutt som var min, uten tillatelse, og brukte dem på å forbedre den samme bilen.

Julián åpnet øynene.

“Et lydanlegg?” Har du en slik gjeld og har brukt andres penger på et lydanlegg?

“Jeg tenkte å gi den tilbake til ham.

“Du hadde ikke engang fortalt ham det,” svarte Mercedes.

Clara husket hvordan hun hadde gjentatt i månedsvis at ting ville bli bedre etter bryllupet. Nå forsto han at alt senere ville bli vanskeligere å gjøre om.

Hun tok det andre dokumentet ut av vesken. Det var et utkast Sergio hadde lagt igjen blant papirene på eiendommen den morgenen. Alice hadde lest den før middag.

—Denne teksten foreslår en donasjon på 50 % av hjemmet mitt til Sergio. Det ble deretter formalisert for en notarius. Den snakker ikke om å bidra til husets utgifter på en klar måte; Den handler om å endre hvem som eier huset.

Julian rynket pannen.

“Jeg ba ham finne en rettferdig formel for oss to.

“Vel, se på siste side,” svarte Clara.

Det var en skrevet med penn, gjenkjennelig på Sergios skrå håndskrift: «Snakk etter bryllupet. For ikke å snakke om tidligere lån.»

Sergio prøvde å le.

“Det var en til meg. Du tar alt ut av kontekst.

—Hva er konteksten der det å skjule en gjeld gagner din fremtidige kone? spurte Mercedes.

Stillheten varte så lenge at lyden av bestikket på nabobordet fylte restauranten.

Julian vendte seg mot Clara.

“Sergio forsikret meg om at han betalte boliglånet sammen med deg.

Hun kjente et stikk i brystet.

“Jeg betalte det ned 9 måneder før han flyttet inn hos meg.

“Han sa også at han tok seg av kvitteringene.

—Vann, strøm, fellesskap og shopping er på min konto. Han bidrar når han kan. Jeg har aldri foraktet ham for å ta mindre. Jeg har bedt ham være partneren min, ikke sjefen min.

Julián senket blikket. For første gang virket det ikke som om han lette etter en frase som kunne plassere ham over de andre.

“Det visste jeg ikke.

“Han ville heller ikke vite det,” sa Clara. Han kom inn i huset mitt, endret bryllupsplanene mine, behandlet katten min dårlig, og beordret meg til å slutte i jobben. Han ville gjort det selv om Sergio hadde betalt alle regningene.