Publikum jubler mens en tenåring blir ydmyket på scenen; så ankommer en Navy SEAL og hunden hans. Scenen ved Benito Juárez-skolen var full til slutten. Blant elever, lærere, foreldre og ansatte er det mer enn fem hundre. Ximena sto midt på scenen, høyre hånd holdt mikrofonen og fingrene var så hardt hakket at fingrene var hvite. Hun var 15 år gammel, hadde på seg en blå kjole som moren hennes hadde vasket nøye på ettermiddagen, og en sang hun stille hadde øvd på i flere måneder. Men på den tiden var det ingen musikk. Det var ingen applaus. Ingen sjanse. Bare latter. Først, en latter i siste rad. Så en høyere latter. Så, som om noen hadde låst opp en nøkkel til grusomhet, begynte hele scenen å le. Det er ikke vennlig eller nervøs latter.
Det er en dårlig latter, som får folk til å ville forsvinne i sin egen hud. Ximena så ned. På første rad så hun lærer Carmen Valdés, rektor, vinke til henne om å puste. I siste rad så hun moren sin, Mariana, tett inntil brystet, blek, ville løpe mot henne, men visste ikke om det ville gjøre henne enda mer flau. Ximena svelget. Hun kjente tårer brenne i øynene. Alt startet for flere uker siden, da lærer Carmen hørte henne synge i et tomt musikkrom. Ximena er ikke berømt. Hun var ikke en av jentene som kom på scenen, og alle snudde seg for å hilse på henne. Hun er stille, sjenert, med det svarte håret alltid bundet i en enkel sløyfe. Hun tilbringer skoleferiene på biblioteket, leser bøker eller skriver setninger i en gammel notatbok hun bærer i vesken.
Noen studenter kaller henne «den stille», andre kaller henne «freaken», og Valeria Montes, diktatoren, gjør narr av kjolen hennes, øynene hennes og måten hun ser ut på. Men Ximena har en hemmelighet. Stemmen hennes. Når hun synger, har noe forandret seg i henne. Hun, en liten jente, har forvandlet seg til en mild, dyp person som kan fylle ethvert rom. Hun synger mens hun vasker opp, når hun henger klær på taket, når hun går hjem gjennom gatene i Guadalajara. Hun synger mykt, nesten alltid for seg selv, fordi hun er redd for at verden skal høre henne. En ettermiddag finner lærer Carmen henne syngende «Cucurrucú paloma» i et tomt klasserom. Hun sto stille ved døren, til Ximena var ferdig. “Du har en flott stemme,” sa hun. Ximena rødmet. —Du kan synge foran folk,
ikke sant? —Selvfølgelig kan du det. —De kommer til å le av deg. Lærer Carmen nærmet seg og la hånden på skulderen hennes. —Det kan være folk som ler fordi de ikke vet hvordan de skal kjenne igjen skjønnhet når de ser den. Men det betyr ikke at du må skjule det. De ordene var inni Ximena som et lite lys. Først sa hun nei. Så tenkte hun på det. Så prøvde hun én gang, bare én gang, med sporet. Og da hun innså det, sto hun allerede på festivalens påmeldingsliste. Hun gråt av følelser da hun fikk vite nyheten. —Faren din vil være veldig stolt av deg—sier hun. Ximena sa til Raúl: «Bror, Ximena er veldig bekymret. Hun sa at hun ikke ville synge. —Starter klokken seks. Det blir stille.
—Jeg er i Guadalajara, men jeg skal dit. —Du trenger ikke gjøre det. —Ja, det må du. Si til henne at hun skal puste. Og si at broren hennes kommer. Men Ximena visste ikke det. Hun vet ikke hvordan hun skal kjenne igjen skjønnhet når hun ser den. Men det betyr ikke at du må skjule det. En ettermiddag finner lærer Carmen henne syngende «Cucurrucú paloma» i et tomt klasserom. Hun sto stille ved døren, til Ximena var ferdig. “Du har en flott stemme,” sa hun. Ximena rødmet. —Du kan synge foran folk, ikke sant? —Selvfølgelig kan du det. —Du kan synge foran folk, ikke sant? —sa hun. Ximena sa til henne: «Du har en flott stemme.» Ximena sa til broren sin: «Bror, Ximena er veldig bekymret. Hun sa at hun ikke ville synge. —Starter klokken seks. —Hun kom til festivalen. Hun visste det allerede. Hun sa til broren sin: «Ximena er veldig bekymret. Hun sa at hun ikke ville synge. —Starter klokken seks. —Ximena sa til broren sin: «Bror, Ximena er veldig bekymret. Hun sa at hun ikke ville synge. —Klokken seks. —Ximena sa til broren sin: «Bror, Ximena er veldig bekymret. Hun sa at hun ikke ville synge. —Klokken seks. —Ximena sa til broren sin: «Bror, Ximena er veldig bekymret. Hun sa at hun ikke ville synge. —Klokken seks. —Ximena sa til broren sin: «Bror, Ximena er veldig bekymret. Hun sa at hun ikke ville synge. —Klokken seks. —Ximena sa til broren sin: «Bror, Ximena er veldig bekymret. Hun sa at hun ikke ville synge. —Klokken seks. —Ximena
