Møtet med Luján-familien fant sted i en privat, herskapelig spisesal i Monterrey, omgitt av tunge eikemøbler og dempet belysning. Stemningen rundt det lange bordet var isende kald lenge før noen i det hele tatt åpnet munnen.
Der satt patriarchale skikkelser med blikk som veide ordene dine før du rakk å si dem. Og i enden av bordet satt Damiáns eldste bror, Rodrigo, som ikke klarte å skjule sitt mistenksomme flir.
—Så dette er kvinnen som plutselig skal ha smeltet Damiáns iskalde hjerte? spurte Rodrigo spydig, mens han nippet til vinen sin. —Hun ser da sannelig ikke ut som en som hører hjemme i vår krets, kjære bror. Hvor fant du henne? På en nattklubb i utkanten?
Alma kjente hvordan sinnet kokte opp innvendig. De trodde hun var et lett offer. De trodde hun var nok et sjakkbrikkespill i deres nådeløse maktkamp.
Før Damián rakk å svare, lente Alma seg rolig frem over bordet. Hun festet blikket direkte på Rodrigo, uten en eneste skjelving i stemmen:
—Vis meg gjerne forakt, om det gjør at du føler deg større, Rodrigo. Men ikke glem én ting: Det er jeg som står ved Damiáns side i kveld. Og i denne familien betyr det at du bør passe deg vel for hvem du undervurderer.
Rundt bordet ble det kneskjærende stille. Damián snudde hodet og så på henne, og for første gang glimtet det av ekte respekt i de mørke øynene hans.
Men det Alma ikke visste der og da, var at dette bare var starten. For i det øyeblikket hun tok opp kampen mot Luján-familien, åpnet hun en dør til en mørk familiehemmelighet – en hemmelighet som knyttet Damiáns fortid sammen med mannen som hadde ødelagt livet hennes en gang før.
Og den sannheten kom til å forandre alt.
