— Paige sa at det var hennes idé. Hun sa at hun hadde ordnet alt, og at vi skulle gi deg en hyggelig overraskelse. Men da jeg så på e-postene hennes i går, fant jeg en melding hun hadde sendt flere uker tidligere.
— Hva sto det?
Stemmen hans ble nesten uhørlig.
— Hun skrev at hvis du var borte hele helgen, ville det bli enklere å få de siste dokumentene signert uten at du stilte spørsmål.
Jeg lukket øynene.
Så spurte jeg:
— Hvem skulle signere dem?
Grant svarte ikke med en gang.
Da han endelig snakket, var stemmen hans full av skam.
— Jeg.
Og akkurat da jeg trodde at jeg hadde forstått hvor langt Paige var villig til å gå, kom det en siste setning fra sønnen min.
— Men mamma … det finnes også en signatur på dokumentene som ser ut som din.
Jeg ble sittende helt stille.
For hvis det var sant, hadde noen ikke bare forsøkt å ta kontroll over selskapet mitt.
Noen hadde forsøkt å få det til å se ut som om jeg selv hadde gitt dem tillatelse.
Og jeg var fast bestemt på å finne ut hvem som hadde skrevet under i mitt navn.
