DEL 2 – KONTRAKTEN SOM SKULLE TA ALT FRA MEG
Jeg stirret på datoen nederst på den siste siden.
Det var den samme helgen Grant hadde insistert på at jeg skulle bli med ham og Paige til spaet.
«Du fortjener å slappe av, mamma», hadde han sagt. «Du har arbeidet hardt hele livet. La oss ta vare på deg for en gangs skyld.»
Jeg hadde trodd ham.
Jeg hadde til og med takket ham.
Nå lå en kontrakt foran meg som kunne frata meg kontrollen over selskapet mannen min og jeg hadde brukt tretti år på å bygge.
— Hva er dette? spurte jeg.
Grant lente seg over bordet. Da han leste den første siden, forsvant fargen fra ansiktet hans.
— Jeg har aldri sett denne kontrakten før.
Paige lo nervøst.
— Dette er en misforståelse. Det er bare noen administrative dokumenter.
Valerie Knox, spaets medlemsansvarlige, la en ny bunke papirer på bordet.
— Jeg beklager, men disse dokumentene ble sendt til oss som bekreftelse på at fru Whitlock hadde godkjent medlemskapets utvidede betalingsordning. Det var også vedlagt en fullmakt som ga en annen person rett til å administrere enkelte av hennes fordeler.
Jeg så på Paige.
— Hvilken person?
Valerie snudde arket mot meg.
Navnet hennes sto der.
Paige Whitlock.
Jeg kjente en kald ro spre seg gjennom kroppen.
— Du brukte medlemskapet mitt til å betale for dine egne behandlinger, og nå finner jeg navnet ditt på en fullmakt jeg aldri har signert?
— Diane, vær så snill, sa Paige. — Du vet hvordan slike ting fungerer. Grant håndterer selskapet, og vi prøvde bare å gjøre alt enklere for deg.
— Ikke kall meg Diane som om vi er venninner som diskuterer en misforståelse.
Hun ble taus.
Jeg vendte meg mot Valerie.
— Jeg vil ha kopier av alle dokumentene, alle betalingsbekreftelsene og all korrespondanse knyttet til kontoen min. Jeg vil også at dere umiddelbart stanser nye belastninger mens saken undersøkes.
Valerie nikket.
— Det skal vi ordne.
Grant sto ved vinduet med kontrakten i hånden.
— Paige, sa han lavt. — Hva har du gjort?
Hun gikk mot ham.
— Jeg gjorde det for oss!
— Hva betyr det?
— Du har brukt hele livet på å prøve å bevise at du fortjener å lede Northstar. Moren din kontrollerer fortsatt de viktigste beslutningene. Jeg prøvde å sørge for at vi endelig kunne bygge vår egen fremtid.
Jeg så på sønnen min.
I et øyeblikk håpet jeg at han skulle forstå hva som var galt med det hun sa.
Men han så bare på kontrakten.
— Du sa at mamma hadde godkjent dette, hvisket han.
— Hun ville ha godkjent det hvis hun hadde forstått hvorfor det var nødvendig!
Jeg lukket øynene et sekund.
Der var sannheten.
Ikke at Paige hadde gjort en feil.
Ikke at noen hadde fylt ut feil skjema.
Hun mente at min eiendom, min økonomi og min underskrift var ting hun kunne disponere over dersom hun selv mente formålet var godt nok.
Og sønnen min hadde latt henne tro at det var mulig.
Jeg tok vesken min.
— Jeg går nå.
Grant kom bort til meg.
— Mamma, vent. Vi må snakke om dette.
— Vi skal snakke. Men ikke her, og ikke før jeg har fått uavhengig juridisk rådgivning.
Han nikket langsomt.
Paige grep armen hans.
— Grant, du kan ikke la henne gjøre dette mot oss!
Han trakk seg unna.
Det var en liten bevegelse, nesten ubetydelig.
Men jeg hadde ventet i årevis på at sønnen min skulle forstå at kjærlighet ikke betyr blind lydighet.
For første gang virket det som om han begynte å forstå.
Neste morgen satt jeg på kontoret til advokaten min, Margaret Ellis.
Hun hadde representert familien vår i mange år, men jeg hadde bevisst valgt en annen advokat til denne saken. Jeg ønsket noen som ikke hadde personlige bånd til Grant eller Northstar Residential Group.
Jeg la alle dokumentene på skrivebordet hennes.
Hun leste dem uten å avbryte.
Da hun var ferdig, tok hun av seg brillene.
— Diane, vi må skille mellom det vi vet, og det vi ennå ikke har bekreftet.
Jeg nikket.
— Vi vet at spaet har registrert betydelige kostnader på medlemskapet ditt. Vi vet at navnet ditt står på dokumenter du sier at du ikke har signert. Og vi vet at kontrakten ser ut til å påvirke eierforholdene i Northstar.
Hun skjøv kontrakten nærmere seg.
— Men før vi kan si hva som faktisk har skjedd med aksjene dine, må vi undersøke selskapsregisteret, de opprinnelige avtalene og eventuelle fullmakter. Vi må også få bekreftet hvordan signaturen din ble lagt inn.
— Kan de ta selskapet fra meg?
— Det kan jeg ikke fastslå ennå. Men vi kan handle raskt for å beskytte interessene dine mens dette undersøkes.
