Hun ble så blek at jeg et øyeblikk trodde hun skulle besvime.
“Peter fortalte deg det?”
“Hva skulle han fortelle meg?”
Stillhet.
Elizabeth trakk leppene sammen.
Hun forsto at jeg sjekket hvordan det gikk med henne.
“Jeg vet ikke hva du snakker om.
“I går sa du, ‘Det skulle være annerledes.’
“Jeg mente fødselen din.
“Dorothy vet også at fødselen min skulle se annerledes ut?”
Elizabeth reiste seg.
“Jeg må gå.”
“Sett deg.”
Jeg ble overrasket over min egen stemme.
Elizabeth også.
— Marta…
“Sønnen din fortalte meg at Philip er død. I dag vet jeg at det ikke er noen dødsfall i dokumentasjonen.
Vesken hennes falt på gulvet.
Hun prøvde ikke å plukke den opp.
“Hvordan vet du det?”
Og med det ene spørsmålet innrømmet hun alt.
“Hvor er sønnen min?”
“Jeg vet ikke.
“Men du visste at han var i live.”
Hun begynte å gråte.
“Jeg fant det ut etter alt.
“Du lyver.”
“Jeg sverger.”
“Jeg hørte deg snakke om Dorothy i går.
Elizabeth dekket ansiktet med hendene.
“Peter hadde problemer.
“Hvilke problemer?”
— Selskap.
“Hva er de?”
Hun var stille.
“Elizabeth, hvor er Philip?”
“Jeg vet ikke!”
“Da fortell meg alt du vet.
Hun satte seg ned igjen.
Et øyeblikk hørte jeg bare den myke knirkingen fra Anteks monitor.
Til slutt sa hun:
“For et halvt år siden lånte Piotr penger.
“Fra hvem?”
“Fra noen få personer.
— med?
“Jeg vet ikke helt.
— med?
“Over en million.
Jeg trodde jeg hadde overhørt det.
“En million zloty?”
Hun nikket.
“Hva for?”
“Selskapet hadde tap. En stor kunde betalte ikke. Piotr begynte å lappe sammen ett hull med et annet. Han tok imot forskudd for nye bestillinger og fordelte dem til gamle. Så gikk han inn i noen investeringer…
“Hvilke investeringer?
“Kryptovalutaer. Jeg vet ikke selv.
Jeg lukket øynene.
Piotr har fortalt meg det siste året at selskapet gjør det veldig bra.
Vi kjøpte til og med en større bil, fordi «den vil være nyttig med tvillinger».
“Hva har barnet mitt med det å gjøre?”
Elizabeth begynte å skjelve.
“Dorothy visste alt. Hun var regnskapsfører. Hun kunne ha stukket ham.
“Så han ga henne Philip?”
“Nei!”
Hun skrek så høyt at Antek flyttet seg i sprinkelsengen.
“Stillere.”
Elizabeth bøyde hodet.
“Dorota har prøvd å få barn i årevis. Hun hadde tre in vitro-prosedyrer og to spontanaborter. Mannen hennes dro etter den siste. Piotr sa at hun… at hun ble besatt.
“Det forklarer fortsatt ingenting.
“Da hun fant ut at du ventet tvillinger, begynte hun å spøke med at dere kunne dele en.
Jeg følte meg kvalm.
“Tuller du?”
“I begynnelsen, ja.
“Og så?”
Elżbieta så meg i øynene.
Så sluttet hun å spøke.
Jeg satte meg hardere ned på sengen.
“Fortsett å snakke.”
“Piotr trengte penger, og han trengte at Dorota holdt kjeft om selskapets dokumenter. Hun hadde pengene etter å ha solgt foreldrenes leilighet. Så vidt jeg forstår… Hun lovet å hjelpe ham.
“I bytte mot et barn.
Elizabeth brast i gråt.
“Han sa han aldri virkelig ville gjøre det.
“Og likevel gjorde han det.
“Han sa han bare lurte henne.
“Philip er et sted.
“Jeg vet.
“Og du visste det?”
“Bare etter fødselen.
“Når?”
“Piotr ringte meg i morges. Han var helt rystet. Han sa at noe forferdelig hadde skjedd, og at han måtte fullføre det, ellers ville dere alle havne på bunnen.
“Alle?”
“Han snakket om deg, huset, lånet…
Jeg lo bittert.
“Så han solgte meg barnet for min skyld?”
“Han kalte det ikke det.
“Og hvordan?”
Elizabeth var stille.
“Hva kalte han det?”
“Etter kontrakt.”
Jeg følte noe knakke inni meg.
Jeg gråt ikke.
Jeg gråt så mye at jeg ikke tror det var noe igjen.
“Gå ut.”
— Marta…
“Gå ut.”
“Jeg ville hjelpe deg.
“Du har visst i minst noen dager at sønnen min er i live. Du så meg gråte etter hans død.
“Jeg var redd for Peter.
“Jeg er redd nå også.”
Elizabeth reiste seg.
“Han er ikke en dårlig mann.
Jeg så på henne.
“Hvis du sier det igjen, ringer jeg sikkerheten.
Hun dro.
Peter kom ikke tilbake den kvelden.
Han skrev at en feil på byggeplassen stoppet ham i selskapet.
Politiet visste allerede at det ikke var noen feil.
Bilen hans ble filmet av et kamera ved utgangen fra Gdańsk mot Wejherowo.
En time senere sluttet telefonen å svare.
Dagen etter ble Antek og jeg utskrevet fra sykehuset.
Jeg kom ikke tilbake til huset vårt.
Jeg dro til Kasia.
Politimannen som hadde ansvaret for saken ba meg om å ikke kjøre alene på noen dager og å informere dem om Piotrs alle kontakter.
Det var en merkelig følelse.
En uke tidligere hadde vi planlagt guttenes første bad sammen.
Nå forklarte politibetjenten meg hva jeg skulle gjøre hvis mannen min dukket opp i døren.
