Esther så bort et øyeblikk før hun fortsatte omvisningen.

Huset var rent, men gardinene var trukket for. Det var knapt noen fotografier å se. I gangen i andre etasje oppdaget de en dør som var låst.

– Det rommet er ikke en del av arbeidsoppgavene dine, forklarte Esther.

Lucía nikket uten å stille flere spørsmål.

Den dagen laget hun ris, kylling og squash. Hun åpnet vinduene hun hadde fått lov til å åpne, og fant plass til de få eiendelene sine.

Under guavatrærne i hagen begynte Mateo å le da vinden strøk over de små fingrene hans.

Adrián dukket opp ved skumringstid. Han stanset da han hørte latteren.

– Beklager hvis vi bråker, sa Lucía.

– Det går helt fint.

Han spiste maten hun hadde satt til side og dekket til. Han virket nesten overrasket over å finne et varmt måltid når han kom hjem, og over at noen faktisk ventet på et svar når de spurte hvordan dagen hans hadde vært.

Neste morgen grep Mateo rundt én av Adriáns fingre mens moren holdt ham i armene sine.

Adrián smilte så vidt. Så trakk han hånden til seg og gikk sin vei uten engang å drikke opp kaffen.

Lucía begynte å lure på om hun hadde latt dem komme litt for nær hverandre.

Den natten hørte hun skritt oppe i andre etasje. Deretter lyden av en nøkkel som ble vridd om i en lås, etterfulgt av et kvelt hikst som bar gjennom gangen.

Hun ble sittende ved siden av barnesengen uten å våge å gå for å undersøke hva som foregikk.

Dagen etter kom en elegant kledd kvinne med en bukett hvite blomster i hendene. Hun spurte etter Adrián og gikk inn i stuen.

Lucía kom ut fra kjøkkenet med Mateo på armen.

Den fremmede kvinnen ble stående og stirre på barnet.

– Hvem er De?

– Jeg jobber her, svarte Lucía.

Kvinnen fikk øye på lekene på gulvet, barnestolen og teppet som lå brettet over sofaen. Ansiktsuttrykket hennes forandret seg. Blikket ble hardt, og munnen strammet seg.

Adrián kom til syne bak henne.

– Mercedes, du burde ha gitt beskjed om at du kom.

Kvinnen løftet buketten med skjelvende hender.

– Jeg er her på grunn av årsdagen til datteren min.

Lucía kjente det som om noe sank dypt ned i brystet hennes.

Mercedes pekte mot Mateo.

– Og er dette barnet du har tatt med hit for å erstatte barnebarnet mitt?

Les hele historien via lenken i kommentarfeltet nedenfor