Tre måneder senere var alt forandret, og likevel mer gjenkjennelig enn noen gang.
Saken mot bankdirektør Octavio Garza endte med at han ble suspendert fra sin stilling og stilt til ansvar for bedrageri, mens Valia, som stod igjen uten verken rike bankfolk eller hus, ble tvunget til å flytte tilbake til foreldrene sine i en langt mindre leilighet i byen. Skilsmissen gikk igjennom raskt, med full foreldrerett til Martín og et rettslig oppgjør som sikret at huset i Lomas del Valle ble stående som et tryggt hjem for jentene.
Den lørdagen var det fullt liv i hagen igjen.
Solen skinte over det krystallklare vannet i svømmebassenget, men i dag var bassenget fylt med leker, plaskende barn og lukten av stekt kjøtt på grillen. Don Mateo satt på en stol under sitrontreet og drakk kald øl, mens gamle naboer og venner av familien lo og skålte.
Martín kom ut på terrassen med et brett fullt av marinerte biffer. Han hadde lagt på seg igjen, skjegget var borte, og han hadde den samme stolte, rolige gløden i øynene som da han var ung ingeniør. Han stanset ved siden av meg der jeg satt med en liten kopp kaffe og så på at Sofía og Lucía jaget hunden over plenen.
— Pappa, sa han lavt og la en hånd på skulderen min. — Jeg vet ikke hvordan jeg noensinne skal få takket deg. Hadde det ikke vært for at du kjørte ut på den parkeringsplassen den morgenen…
Jeg så opp på sønnen min og smilte. Jeg tok tak i hånden hans, den samme hånden jeg hadde holdt da han falt fra mesquite-trreet da han var ni år gammel.
— Sønnen min, sa jeg bestemt. — En lastebilsjåfør vet én ting bedre enn noen annen: Man gir aldri opp før man har sjekket lasten. Og uansett hvor mørkt det er på parkeringsplassen, så kommer alltid solen opp til slutt.
Borti gresset lo jentene høyt, og latteren deres bar langt ut over hagen, over takene og opp i den åpne, blå himmelen over Guadalajara.
