I noen sekunder så han ikke den fiendtlige gamle mannen han kranglet med på telefonen. Hun så sin barndomsfar.

Men spenningen var kortvarig.

Han spurte Natalia hvor lenge hun hadde vært der, hvem som hadde ansatt henne og hvorfor hun hadde tatt datteren sin inn i et annet hus.

Natalia svarte uten å bli opprørt.

Adrian fortsatte å se på henne gjennom hele måltidet.

På ettermiddagen fant han henne alene i hagen.

“Min far har penger, eiendom og er 72 år gammel. Jeg håper du forstår hvorfor jeg ikke tror så mye på tilfeldigheter.

Natalia forsto anklagen perfekt.

Så tok Adrián ut en konvolutt.

—30 000 euro. Han drar i dag og kommer ikke tilbake.

Natalia forble urørlig.

Med 30 000 euro kunne han betale gjeld, bytte leilighet og slutte å telle mynter i supermarkedet.

Han så på konvolutten.

Så så han ut av vinduet.

Inne lærte Emma Gonzalo å lage figurer med plastelina.

“Nei.

Adrian trodde han hadde hørt feil.

“Jeg kan øke mengden.

“Det er nettopp ditt problem. Han tror at alt har et beløp.

Adrians uttrykk ble hardt.

Natalia forklarte at hun ikke ønsket formuen hans. Hvis han ville sparke henne, måtte han gjøre det personlig. Men hun ville ikke ta imot penger for å forsvinne og få Gonzalo til å tro at hun også hadde forlatt ham.

Han gikk tilbake til kjøkkenet.

Den natten bestemte Adrián seg for å bli.

Jeg forventet å oppdage en løgn.

Han fant det motsatte.

Han så Natalia komme tidlig, jobbe til han gikk tom for krefter og diskret legge bort rester av frukt til Emmas snack. Han så faren komme ned hver morgen før klokken ni bare for å spørre når “de to tungvekterne” kom.

Og han så noe enda mer smertefullt.

Gonzalo gjenvant viljen til å leve uten ham.

En kveld, under middagen, mistet Adrián kontrollen.

“Det ser ut som du har funnet en ny familie ganske raskt.

Gonzalo, legg ned bestikket.

“Nei. Familien jeg mistet sitter fortsatt foran meg. Problemet er at ingen av de to har hatt mot til å innse det.

Adrián reiste seg.

Så la faren til:

“Da moren din døde, mistet jeg min kone. Du var 15 år gammel og mistet moren og faren din på samme dag.

Adrián var lammet.

Det var første gang på 26 år at Gonzalo innrømmet hva som hadde skjedd.

Og fra døren forsto Natalia at dette huset skjulte et mye dypere sår enn noen hadde fortalt henne.

DEL 3

Adrián sov ikke den natten.

Han gikk inn i morens gamle soverom, et rom Gonzalo hadde holdt praktisk talt intakt. Inne i en skuff fant hun familiebilder hun ikke husket å ha sett siden hun var tenåring.

I en av dem dukket Mercedes opp ved siden av en rosebusk. Gonzalo klemte henne bakfra. Adrián, 10 år gammel, plukket opp en gjørmete ball foran kameraet.

De tre lo.

Adrian satte seg opp i sengen.

I årevis hadde han fortalt en enkel versjon av sin historie: moren hans døde og faren ble en uutholdelig mann. Han måtte dra for å overleve.

Det var sant.

Men bare en del.

Den andre var at han også hadde flyktet.

Neste morgen fant hun Natalia som lagde potetomelett mens Emma spiste frokost.

For første gang gikk han ikke inn som eier.

“De 30 000 euroene var elendige.

Natalia fortsatte å skjære løk.

“Det var mye verre enn elendig.

Adrian smilte.

Det er hun også.

Det var en liten start.

De påfølgende dagene bestemte han seg for å jobbe hjemmefra. Først forsikret han seg om at han hadde ventende dokumenter. Pilar visste at hun løy. Natalia også.

Faktisk observerte han.

Og jo mer han observerte, desto mindre kjente han igjen karikaturen han hadde laget av den kvinnen.

Natalia spurte aldri om arv eller eiendommer. Han ba aldri om tjenester. Hun nektet til og med å la Gonzalo kjøpe et par joggesko til Emma fordi hun mente det var opp til henne.

Gonzalo løste problemet på en annen måte.

Han betalte henne på forhånd bonusen som sto i kontrakten hans.

“Det er ikke veldedighet,” knurret han. Du har tålt mer enn de andre seks til sammen.

Med de pengene kjøpte Natalia et par blå joggesko.

Emma dukket opp neste dag, gående som om hun hadde på seg nye glassko.

Gonzalo latet som han ikke fulgte med.

Men da jenta kom ut av kjøkkenet, mumlet hun:

“De kler deg.”

Adrián lyttet til ham.

Det var merkelig å se en mann som hadde drevet selskaper i flere tiår bli begeistret for et par barnesko.

Enda merkeligere var det å oppdage at han begynte å gjøre akkurat det samme.

Emma brukte ikke lang tid på å inkludere det i planene sine.