“La oss snakke om havnene på sørsiden, mamma,” sa jeg mykt, og dro frem en tykk kraftpapirmappe under armen som jeg kastet på bordet.
Elenas blikk falt raskt på ryggstøtten, og avslørte for første gang et mikrouttrykk av ekte overraskelse.
“Hva er det?” spurte han, stemmen mistet sin svake ro.
“Dette er protokollen over alle bankoverføringer gjort fra Rossi-familiens offshore-kontoer de siste åtte månedene,” svarte jeg med en merkelig rolig stemme. “Det merkelige med bankoverføringer, mamma, er at selv om du tror du håndterte dem gjennom stråselskaper på Caymanøyene, går signaturene fortsatt tilbake til en lisensiert forvalter.”
Jeg åpnet mappen og pekte på en signatur som er markert nederst på siden.
Elena Rossi.
“Du låste ikke Grace inne bare for å beskytte familien,” hvisket jeg, den knusende tyngden av sannheten overveldet meg endelig. “Du inngikk en avtale med Milanos. Du lovet dem våre sjøveier sør i byen i bytte mot deres støtte i ditt forsøk på å fjerne meg fra fagforeningsledelsen. Du ville se meg dra, forbinde meg for alltid med en skandale eller tragedie, for å gjenvinne absolutt kontroll. »
Elenas ansikt frøs til en maske av ren is. Fasaden til den beskyttende og naive matriarken knuste fullstendig, og avslørte den hensynsløse strategen bak den.
“Hva om jeg hadde gjort det?” spyttet hun, stemmen plutselig skarp og giftig. “Du myknet, Dante! Du ville legitimere våre eiendeler, kutte båndene til våre eldste allierte, og leke familie med en jente som ikke engang visste hvordan man brukte våpen. Rossi-klanen var bygget på blod og jern, ikke på ekteskapelig lykke. Jeg har gitt deg liv, og jeg har all rett til å ta tilbake kronen når du viser deg uverdig til å bære den.” »
Før han rakk å svare, smalt den tunge ståldøren til avhørsrommet opp.
Viktor sto på terskelen, ansiktet blekt, pustet høyt som om han hadde gått opp tjue etasjer.
“Sjef,” utbrøt Viktor, det nervøse blikket hans vekslet mellom Elena og meg. “Vi har en smutthull. Vaktene ved den østlige perimeteren har nettopp kontaktet oss via radio. En konvoi på 4×4 svarte passerer våre kontrollposter. De går rett mot hovedavenyen. »
“Hvem er disse mennene fra?” spurte jeg, og rettet meg straks opp.
“Det er ikke Milanos,” sier Viktor med en dyp, truende stemme. “Dette er en føderal operasjon ledet av spesialagent Vance. De har en føderal ransakingsordre for eiendommen… signert av en dommer som på en eller annen måte allerede var klar over eksistensen av det hemmelige rommet i vestfløyen. »
Elena lo høyt, triumferende fra stolen sin.
“Trodde du virkelig at jeg ikke hadde en plan B, sønn?” sa han med et kjøttetende smil, øynene glitret av manisk tilfredshet. “Så snart du låste meg inne her, ble varselet gitt til føderale myndigheter. Ved daggry vil hele verden få vite om dette underjordiske fengselet, din fangede kone og syndikatets ulovlige operasjoner som foregår rett under føttene dine. Imperiet ditt er ferdig, Dante. Og den eneste veien ut er meg. »
