Faren min hadde det strålende. Frigjort fra den giftige cocktailen av medisiner Adrian hadde påført ham, var sinnet hans skarpere enn noen gang. Vi drev nå selskapet sammen, på like vilkår.
Jeg så ned på armen min. De lilla og smertefulle blåmerket hadde for lengst forsvunnet, og etterlot bare glatt, feilfri hud. De fysiske merkene var borte. Beviset på min overlevelse, derimot, ble verdifullt bevart i føderale hvelv, en permanent opptegnelse av sannheten.
Jeg gikk tilbake til kontoret mitt og satte meg ved det tunge eikeskrivebordet mitt. Jeg åpnet sjekkheftet mitt.
I dag var en viktig date. Det var dagen jeg burde ha feiret mine tre måneder med ekteskap. Jeg tok opp pennen og skrev en sjekk på en stor sum, som skulle forandre livet mitt. Den var bestemt for kvinnehjemmet i Brooklyn som stille og rolig hadde gitt meg krypterte telefoner og juridiske ressurser for å trygt utforme min opprinnelige plan, under Adrians årvåkne blikk.
Jeg signerte bunnen av sjekken med en sikker hånd.
Ikke i Adrian Blackwells navn.
I min. Clara Jane Sterling.
Lik og del dette innlegget hvis du synes det er interessant.
