DEL 3
Mannen i dressen senket fotografiet akkurat nok til at Min-su kunne se det tydelig. Uansett hva Min-su så der, forsvant fargen fra ansiktet hans, men han vendte seg likevel mot bruden som om han forventet at hun skulle le og forklare alt bort.
Det gjorde hun ikke.
En av tjenestemennene ved midtgangen trådte frem. Den første mannen snakket med en lav, kontrollert stemme som bar gjennom den stille ballsalen. Han sa at det var flere klager knyttet til kvinnen som sto i brudekjolen, og at navnet Ma Suk-ja var knyttet til en aktiv etterforskning som involverte gjentatte bedragerier mot profesjonelle menn.
Et øyeblikk forsto ingen hva han mente.
Så falt ordene.
Kvinnen alle hadde blitt introdusert for som Yoon Chae-ah, datter av en mektig leder for medisinsk stiftelse, sto frosset under lysekronene mens et rom fullt av leger, slektninger, hotellansatte og nøye utvalgte gjester stirret på henne.
Min-su lo en gang.
Det var en tørr, brutt lyd.
“Nei,” sa han. “Det er umulig.”
Tjenestemannen så på ham.
“Sir, flytt deg.”
Min-su rørte seg ikke. Han vendte seg i stedet mot bruden.
“Si det til dem.”
Hun fortsatte å stirre mot sidedørene.
“Chae-ah,” sa han igjen, nå høyere. “Fortell dem hvem faren din er.”
Det var da jeg så det.
Det eksakte øyeblikket han sluttet å forsvare henne fordi han elsket henne og begynte å forsvare fremtiden hun hadde lovet ham.
Klinikken i Gangnam.
Leiligheten.
Bygningen faren hennes angivelig skulle flytte.
Statusen han hadde sagt at jeg aldri kunne gi ham.
Alt sto på den andre siden av svaret hennes.
Bruden så endelig på ham.
Det var ingen ømhet i ansiktet hennes.
Bare irritasjon.
Tjenestemannen gjentok navnet.
“Jeg er Suk-ja.”
Kjeven hennes strammet seg.
En annen tjenestemann flyttet seg til hennes side. Buketten gled ut av fingrene hennes og traff teppet med en myk, dyr rasling. Hvite blomster rullet langs kanten av midtgangen.
Så tok mannen frem en ny side fra mappen.
Han beskrev mønsteret med enkelt språk.
Ta kontakt med menn med stabile eller prestisjefylte karrierer.
Hevder å komme fra en rik familie.
Lov eiendom, bedriftsfinansiering eller familiestøtte.
Press på for lovlig ekteskap først, ofte med en forklaring om skatter, overføringer, arv eller papirarbeid.
Bruk den nye ektefellens økonomiske profil og tillit for å åpne tilgang til lån.
Så forsvinn.
En kvinne i andre rad dekket til munnen.
Noen bakerst hvisket: «Herregud.»
Min-sus mor ble sittende i familiesetet, helt stille, begge hendene låst rundt stroppen på vesken sin. Noen minutter tidligere hadde hun strålt som moren til en mann som endelig hadde kommet inn i en bedre klasse mennesker.
Nå så hun liten ut.
Bruden prøvde igjen.
“Du har feil person,” sa hun.
Tjenestemannen hevet ikke stemmen.
“Vi kan diskutere det i sentrum.”
Da han rakte ut håndleddet hennes, trakk hun seg brått tilbake.
Rommet eksploderte i bevegelse.
Min-su kastet seg frem, ikke helt mot tjenestemannen, ikke helt mot bruden. To personer trådte mellom dem. Faren reiste seg så raskt at stolen hans skrapte hardt mot gulvet. Gjestene snudde seg i setene sine, telefoner dukket opp til tross for at hotellpersonalet prøvde å roe ned alle.
Og gjennom alt dette ble jeg der jeg var.
Den siste raden.
Akkurat der Min-su hadde beordret meg til å bli.
Brudens fatning sprakk endelig da embetsmannen sikret håndleddene hennes.
“Hva gjør du?” snappet hun. “Vet du hvem jeg er?”
Tjenestemannen så på henne med et utmattet uttrykk.
“Ja,” sa han. “Det er akkurat derfor vi er her.”
En mumling gikk gjennom rommet.
Jeg er Suk-ja.
Navnet virket å spre seg fra bord til bord raskere enn musikken hadde gjort.
Min-su dyttet forbi en av vennene sine og grep etter luften foran seg.
“Hva er det som skjer?” krevde han. “Hvorfor kaller de deg det?”
Hun stirret på ham.
