Etter noen minutter begynte dyrene å bevege seg saktere. Den ene tigeren la seg ned ved gitteret, og den andre tok noen få skritt før den også la seg. Kort tid etter sov begge dyrene rolig.
Sergio sluttet brått å smile.
– Hva ga du dem? ropte han.
– Et trygt veterinærberoligende middel, svarte Daniel. – Faren min jobbet med ville dyr og lærte meg å beregne riktig dose. Om en time våkner de igjen, og det vil ikke skje dem noe.
– Dette er juks! protesterte milliardæren.
Gutten gikk nærmere gitteret og så ham rett inn i øynene.
– Reglene dine sa aldri at tigrene måtte være våkne. Du sa bare at man måtte tilbringe én time sammen med dem i buret.
Først var publikum stille, men så eksploderte hele arenaen i applaus. Folk lo og ropte navnet til gutten. Til og med noen av vaktene klarte ikke å skjule smilet sitt.
Sergio ønsket å avlyse konkurransen, men dusinvis av kameraer sendte alt direkte. Hvis han brøt sitt eget løfte, ville hele landet le av ham dagen etter.
Daniel satt rolig ved siden av de sovende tigrene resten av tiden. Da signalet for slutten av utfordringen lød, åpnet de burdøren.
Milliardæren rakte ham kofferten med pengene uten å si et ord.
– Du lurte meg, sa han misfornøyd.
– Nei, svarte Daniel. – Jeg hørte bare nøye etter da du forklarte reglene.
Noen dager senere ble moren hans operert med hell, og resten av pengene brukte familien på et hus og på Daniels utdanning.
