– Din far sitter i regionalstyret for den banken, Ren, sa Eleanor med lav stemme. – Men det er verre enn som så. Håndskrifteksperten vår, doktor Aris Thorne, ringte meg nettopp. Han har undersøkt originaldokumentet som overførte landet til Apex Ridge. Signaturen til Thomas var ikke bare forfalsket – den var kopiert fra et medisinsk samtykkeskjema han undertegnet på sykehuset tre dager før han døde.
Kvalmen skyllet over meg. Bestefar var på sitt mest sårbare, sterkt medisinert, og de hadde brukt hans medisinske papirer til å stjele livsverket hans.
– Hvem sto som vitne på det skjemaet? spurte jeg, selv om jeg allerede visste svaret.
– Blake Sullivan, sa Eleanor stilt. – Og legen som signerte at Thomas var ‘ved sine fulle fem’, var doktor Samuel Vance.
Jeg frøs til. – Sa du Vance?
Jeg snudde meg lynraskt mot vokterboligen. SUV-en var borte. Vance hadde sneket seg unna mens vi snakket.
Kapittel 3: Nettet snøres sammen
Spenningen kulminerte raskere enn noen av oss hadde forutsett. Hver brikke som falt på plass avdekket et mønster av systematisk korrupsjon. Det handlet ikke lenger bare om stiftelsen eller landområdet; det var i ferd med å avdekke en gigantisk finansskandale som involverte politiske aktører i Virginia.
Part 2
Sammen med Eleanor kjørte jeg tilbake til Richmond for å møte etterforskere fra Federal Bureau of Investigation (FBI) og den delstatlige påtalemyndigheten. Vi samlet oss i et lite, anonymt møterom i justisbygningen.
Førsteamanuensis og dokumentekspert Aris Thorne la frem sine funn under et skarpt neonlys.
– Som dere ser her på mikroskopi-skanningen, sa Thorne og pekte på skjermen, – er blekk tettheten og trykkvektoren identisk med signaturen på pasientjournalen fra St. Jude-hospitalet den 14. april. Thomas Sullivan holdt ikke i den pennen. Signaturen ble påført digitalt med en høykvalitets plotter, og deretter ble dokumentet behandlet kjemisk for å se eldre ut.
FBI-agenten Marcus Reed lente seg over bordet. – Dette er ikke bare sivilrettslig svindel, det er føderalt dokumentfalsk og utpressing. Men vi trenger en direkte kobling mellom Apex Ridge og pengestrømmene til Blake Sullivan.
– Den koblingen har jeg, sa en stemme ved døren.
Vi snudde oss samtidig. I døråpningen sto Harold Bennett. Den tidligere banksjefen så sliten ut, med mørke ringer under øynene, men han bar på en stålbeslått koffert.
– Harold? sa Eleanor overrasket. – Hvordan kom du deg inn?
– Jeg har brukt de siste trettiseks timene på å gå gjennom mikrofilmer og skjulte loggfiler fra før pappaen til Ren fikk meg suspendert, sa Harold og la kofferten på bordet. Han låste den opp med et høyt klikk. – Thomas Sullivan visste at sønnen og sønnesønnen hans var i ferd med å skjene ut av kurs. Allerede for to år siden la Thomas inn en sikkerhetsmekanisme i bankens datasystemer. Dersom stiftelsens kontoer ble forsøkt endret uten koden fra to-dollarseddelen, ville systemet automatisk generere en speil kopi av alle transaksjoner og sende dem til en lukket poskasse i Sveits.
Harold dro ut en bunke kontoutskrifter.
– Apex Ridge Development er ikke bare et stråselskap, sa Harold og så på meg. – Det er et skallselskap opprettet av Daniel Foster på vegne av Blake. Men pengene som skulle betales for landet – over førti millioner dollar – kom fra et meksikansk kartell-kartell-relatert investeringsfond som trengte hvitvasking i amerikansk fast eiendom. Blake var i ferd med å selge sin egen fars livsverk til organisert kriminalitet for å dekke over at han hadde tapt femti millioner dollar på ulovlige derivathandler i Asia!
En kald tippling gikk nedover ryggen min. Blake var ikke bare grådig. Han var desperat, livredd og trengt inn i et hjørne av krefter langt farligere enn noen av oss hadde forestilt oss.
– Hvor er faren min i dette? spurte jeg lavt.
Harold så ned. – Richard prøvde å redde Blake. Han oppdaget hullet i regnskapet for tre måneder siden. I stedet for å gå til politiet, prøvde han å ‘rydde opp’ ved å tvinge Thomas til å gi fra seg landet. Da Thomas nektet… vel, Thomas døde kort tid etter.
– Mener du at de var involvert i hans død? spurte jeg, mens knyttnevene mine knyttet seg så hardt at neglene skar inn i håndflatene.
– Det vet vi ikke ennå, sa agent Reed. – Men obduksjonsrapporten til Thomas Sullivan ble signert av den samme doktor Samuel Vance som ga den medisinske godkjenningen på skjøtet. Vi har utstedt arrestordre på Vance nå.
Kapittel 4: Konfrontasjonen i fjellene
Da nyheten om arrestordren på doktor Vance spredte seg, skjedde alt med rasende fart. Telefonen min ringte klokken tre om natten.
Det var pappa.
– Ren… sa han. Stemmen hans skalv ubehagelig, brutt av vindstøy og skurring. – Du må komme. Blake har mistet forstanden. Han er ute på eiendommen i Virginia. Han sier han vil brenne ned alt… dokumentene, vokterboligen, hele skogen om nødvendig, for at ingen skal få noe.
– Hvor er du, pappa?
– Jeg er her med ham. Han har en pistol, Ren. Han truer med å skyte seg selv… eller meg. Politiet rykker ut, men hvis de kommer først, kommer dette til å ende i et blodbad. Vennligst… du er hans bror.
– Jeg kommer, sa jeg bryskt.
Jeg ringte Reed umiddelbart og ba føderale agenter rykke ut, men jeg visste at jeg lå nærmere området enn deres utrykningsenheter. Jeg satte Pickup-en i gir og raste gjennom natten mens regnet pøste ned over appalachenes mørke åssider.
Da jeg svingte inn på eiendommen i Virginia, så jeg flammer stige opp mot den mørke himmelen. Vokterboligen var allerede overtent. I det røde skjenet fra flammene sto to biler parkert på plassen foran.
Jeg stoppet bilen min, klatret ut og merket den intense varmen slå mot ansiktet mitt.
Midt på plassen sto Blake, innhyllet i røyk, med en brennende fakkel i den ene hånden og en halvautomatisk pistol i den andre. Faren min lå knefallende i gjørmen ved siden av ham, med blod i ansiktet og hendene løftet i bønn.
