Selv der jeg satt, kjente jeg igjen Daniel fra fotografiet i General Bear.
Marianne knelt.
“Jeg har lett etter pappaen din lenge,” sa hun mykt. “Og jeg skulle ønske jeg hadde funnet ham tidligere.”
Lily studerte ansiktet hennes.
“Pappa lignet på deg.”
Marianne smilte.
“Ja.”
Så stilte Owen spørsmålet som brakte fullstendig stillhet til Gate 17.
“Hvis pappa ville at vi skulle kjenne deg, hvorfor ringte han deg ikke?”
Mariannes blikk beveget seg mot brevet Clara fortsatt holdt.
“Jeg vet ikke.”
Men plutselig lurte jeg på om svaret lå et sted i Daniel Mercers papirer.
For hvis Daniel hadde prøvd å finne moren sin mens Marianne hadde prøvd å finne ham, så hadde tydeligvis to mennesker i seks år strukket seg mot hverandre uten noen gang å knytte kontakt.
Og det reiste ett stille, urovekkende spørsmål.
Hva hadde holdt dem fra hverandre?
