“Han jobbet for meg og etterforsket folkene du anser som mine allierte.” Han reiste seg og gikk frem og tilbake på teppet. “Claires far, Richard Whitlock, er hjernen bak dette underslaget. Han bruker Carvers navn som et skjold, fordi han vet at jeg er for opptatt med å administrere syndikater til å sjekke hver eneste fraktlogg. »
“Og du tillot det?”
“Jeg gjorde ham arrogant,” sa Daniel kaldt. “Arroganse er et varsel om undergang. Men jeg hadde aldri forestilt meg at han ville gå etter en ung gravid kvinne for å tie henne. »
Han så på magen min, så på øynene mine igjen. Uttrykket hans myknet, bare et brøkdels sekund, før jernmasken hans dukket opp igjen.
“Du er i fare. Claire er ikke bare grusom, men har også en panisk frykt for å bli oppdaget. Hvis hun finner ut at du roter gjennom brorens filer, vil hun gjøre alt for å sørge for at du ikke kommer til fødestuen. »
“Så hvorfor holder de meg her?”
“Fordi,” sa han, og lente seg tilbake mot henne, “jeg trenger privilegert informasjon. Og du trenger makten til å få det til å lønne seg. Vi jager begge det samme luftspeilet, Hannah. »
Jeg så på ham, lette etter monsteret alle trodde han var. Jeg så ingen monstre. Jeg så en mann bli forrådt av de menneskene han hadde mest tro på.
“Hva vil du ha fra meg?” spurte jeg.
“Informasjon. Alt du har oppdaget. Og i bytte tilbyr jeg deg noe du ikke har hatt siden natten da din mann døde. »
“Hvilken er det?”
“Sannheten. Og sikkerhet. »
Jeg nølte. Jeg hadde tilbrakt åtte måneder i dette huset, en fange av en tåke av sorg og frykt. Jeg hadde ikke stolt på noen. Men da jeg så på Daniel Carver, innså jeg at jeg spilte et spill hvor det ikke var flere spillere.
“Min bror,” hvisket jeg. “Hvor er han?”
Daniels ansikt mørknet. “Jeg vet ikke. Men jeg vet hvem som har informasjonen om hans siste kjente posisjon. »
Han gikk til en safe skjult i en vegg, åpnet den og tok ut en liten kryptert databærer. Så kastet han den på fanget mitt.
“Dette dokumentet inneholder all kommunikasjon mellom Richard Whitlock og mennene som var på kaia natten Aaron døde.”
Jeg stirret på innkjørselen. Det var nøkkelen til fengselet mitt.
“Men vær forsiktig,” hvisket Daniel. Så snart du kobler dette til systemet, vil alarmene gå. De vil vite at noen har åpnet filene. Du har ti minutter før de når dette rommet. »
“Hvorfor gir du meg dette nå?”
“Fordi,” sa han og gikk mot døren, “jeg trenger en avledning. Jeg kommer til å trekke deres angrep på meg. Mens de er opptatt med meg, får du vite hva som skjedde med broren din. »
Han gikk inn i korridoren og stoppet på terskelen.
“Hva med Hannah? Behold frakken. Det er den eneste måten de lar deg være i fred i kveld. »
Jeg var alene i rommet, harddisken brant i hånden min. Hjertet mitt banket, i takt med en krig. Jeg forsto at livet mitt som tjener endelig var over.
Jeg reiste meg og trakk den tunge jakken over skuldrene. Hun bar fortsatt på lukten av huden sin: en skarp, metallisk og farlig lukt.
Jeg så på datamaskinen på pulten hans. Den var koblet til det interne nettverket. Jeg måtte bestemme meg. Jeg kunne gått til politiet, men jeg visste at de var korrupte. Jeg kunne løpe vekk, men de ville finne meg. Eller jeg kunne følge Daniel hadde gitt meg og eliminere dem alle.
Jeg gikk til kontoret, tok et dypt pust og plugget inn USB-minnepinnen.
Skjermen blinket. Autorisert tilgang.
Filene åpnet seg. Jeg bladde gjennom fakturaer, fraktlister og digitale signaturer. Så fant jeg den: en loggfil med tittelen «Prosjekt: Midnatt.»
Jeg klikket på den.
Den første filen var en video. Bildet var mer pikselert enn et overvåkningskameraopptak, men skarpt nok. Den viste en mann presset mot en betongvegg. Det var Caleb. Han så ut til å ha blitt slått, ansiktet dekket av blåmerker.
En voice-over—stemmen til Richard Whitlock—spurte: «Hvor er kassen?»
Caleb slapp ut en dempet, våt latter. “Du vil aldri finne den. Jeg sendte det til ham. »
Meg.
Caleb hadde ikke bare jobbet for Carver-familien. Han hadde også jobbet for meg. Han hadde beskyttet meg fra starten av.
Jeg følte en bølge av iskaldt raseri, så intenst at alt rundt meg ble uklart. Jeg brydde meg ikke om babyen, villaen, farene. Bare mannen i videoen interesserte meg.
