Víctor oppsøkte Sergios hemmelige kontor i Alcobendas. Ved å bruke sine gamle ferdigheter fra spillemiljøet, klarte han å bryte seg inn og stjele en harddisk der Sergio oppbevarte lydopptak og overvåkningsfilmer fra eiendommen i Toledo. På et av opptakene kunne man tydelig se Sergio slippe virkestoffet opp i Álvaros glass under mottakelsen, og man hørte ham diskutere overføringen av hotellene med Mercedes.
Men Sergio oppdaget innbruddet. En dramatisk biljakt oppsto gjennom Madrids gater i øsende regnvær. Víctor, forfulgt av Sergios leiemordere, krasjet bilen like utenfor politistasjonen der Lucía satt fengslet. Blødende og hardt skadet klarte Víctor å krabbe inn i politiforhallen og overlevere harddisken til etterforskerne før han mistet bevisstheten.
DEL 5
Bevisene på harddisken endret alt i løpet av få timer. Siktelsen mot Lucía ble øyeblikkelig frafalt. Politiet rykket ut og arresterte Sergio Valcárcel i det han prøvde å gå om bord i et privatfly til Zürich med millioner i kontanter. Mercedes ble hentet i sin luksusvilla i Puerta de Hierro, siktet for medvirkning til drapsforsøk og hvitvasking.
Seks måneder senere hadde stormen lagt seg over familien Llorente.
Álvaro Llorente overlevde hjerneslaget, men ble værende varig lam og uten taleevne. Han ble plassert på et spesialisert pleiehjem i Sierra de Guadarrama – det samme pleiehjemmet der Lucía en gang hadde drømt om å jobbe. Skjebnens ironi sørget for at han nå var helt avhengig av pleiere døgnet rundt, men han fikk den beste omsorgen, betalt av formuen han en gang prøvde å bruke som et våpen.
Rettssaken mot Sergio Valcárcel og Mercedes Llorente ble en av de største skandalene i Spanias nyere historie. Begge ble dømt til lange fengselsstraffer for forgiftning, dokumentforfalskning og organisert kriminalitet. Víctor overlevde bilulykken, og selv om han måtte sone en kortere betinget dom for illegalt spill, fikk han tilgivelse fra både Lucía og Elena. Han brukte resten av livet sitt på å drive et edruelig bilverksted i Carabanchel og passe på familien sin.
Sannheten om Álvaros opprinnelige tyveri for tjue år siden ble brakt for retten. Gjennom rettslige kjennelser ble eierskapet til hotellkjeden korrigert. Elena fikk gjenreist sin ære og overtok de juridiske rettighetene til selskapet, som deretter ble overført til Lucía.
Elena gjennomgikk en vellykket nyretransplantasjon på sykehuset La Paz, fullt finansiert av sin egen gjenvunne formue. Hun flyttet tilbake til et fredelig hus ved kysten i Cullera, der hun endelig kunne nyte alderdommen uten frykt.
Lucía tok over ledelsen av hotellkonsernet. Hun solgte luksuseiendommen i Toledo og omgjorde betydelige deler av overskuddet til et fond som hjelper pårørende og pleieassistenter i vanskelige livssituasjoner. Hun tok aldri navnet Llorente, men beholdt sitt eget.
En solrik ettermiddag sto Lucía ved kysten i Cullera sammen med moren sin. Bølgene slo mykt mot stranden. Hun holdt det gamle bildet i hånden, før hun sakte rev det i små biter og lot vinden bære fragmentene ut over Middelhavet. Lenkene fra fortiden var endelig brutt, og fremtiden var helt og holdent hennes egen.
