Den røde løperen skulle markere inngangen til Chloes lykkeligste dag, men ansiktet hennes var forvrengt av ren raseri.

Chloé:La ekteskapet mitt være i fred!

Smellet fra Chloes hånd på huden runget høyt i gårdsplassen og overrasket mengden av gjester i smoking.

Ms. Whitmore:Mitt barn, jeg ber deg… Jeg ville bare se på blomstene…

Chloé:Ikke rør noe! Du trenger ikke gjøre noe her!

Før den gamle damen rakk å komme til sans, trådte Chloes forlovede, Brandon, frem og dyttet henne voldsomt i bakken.

Brandon:Kom deg ut! De stakkars gutta har ikke noe å gjøre i nærheten av denne familien!

Ms. Whitmore falt sammen på grusen, og den utslitte tøyvesken hennes veltet ut på den plettfrie røde løperen.

Chloé:Kom deg unna, din skitne avfall, før sikkerheten tar deg med makt!

Ms. Whitmore:Jeg har lagt veien du gikk på i dag, unge jente…

Brandon:Lukk den og gå tilbake til takrennen du kom fra!

En gjest kledd i grønn kjole skrek av skrekk, og så på scenen utfolde seg med et skremt uttrykk, mens de andre så bort, redde for å motsette seg det rike paret.

Chloé:Sikkerhet! Hvorfor puster denne hjemløse kvinnen fortsatt luften min?!

Plutselig stormet to svarte og raske 4×4-lokomotiver foran porten, dekkene deres skrek før de stoppet brått rett utenfor den røde løperen.

Brandon:Hva betyr dette? Hvem tillot disse bilene å bruke stien som leder til stedet?!

Dørene åpnet seg brått, og flere personer i skreddersydde svarte dresser kom ut i gårdsplassen.

En blond kvinne, kledd i en upåklagelig dress, suste forbi Brandon og knelte i støvet for forsiktig å hjelpe fru Whitmore opp.

Victoria:Ms. Whitmore, jeg beklager at jeg kommer for sent.

Ms. Whitmore:Det går bra, Victoria. Du kom akkurat i tide.

Victoria reiste seg, vendte blikket mot bruden med iskald forakt mens teamet hennes dannet en beskyttende mur rundt den gamle damen.

Victoria:Du har ydmyket eieren av denne eiendommen… Og du finansierte dette ekteskapet.

Chloe stirret på fru Whitmore, kjeven vidåpen, ansiktet helt blekt, øynene vidåpne i ren vantro.

Chloé: Eier?

Stillheten på den røde løperen var øredøvende, og etterlot paret fanget i konsekvensene av sin egen grusomme feil.

Den røde løperen-hendelsen

Brandon:Hei! Hvem tror du at du er, som havner slik på min private eiendom?

Victoria:Rommet ditt, Mr. Miller? Det er morsomt.

Chloé:Se hvordan hun er kledd! Hun må være en tigger som prøver å forstyrre mottakelsen min!

Victoria:Du har nettopp lagt hånden på kvinnen som eier denne tretti mål store eiendommen.

Chloé: Eier?

Brandon:Det er umulig! Eieren er en elitemilliardær som bor i New York!

Victoria:Hun er milliardæren, din arrogante tosk!

Ms. Whitmore:Jeg foretrekker å kle meg komfortabelt når jeg reiser, kjære. Det er ikke de fine klærne som utgjør personen.

Chloe stirret på fru Whitmore, kjeven vidåpen og ansiktet helt blekt.

Chloé:Du… Du lyver! Hun hadde på seg en gammel, falmet genser!

Victoria:Ms. Whitmore bygde personlig opp Whitmore Enterprises fra bunnen av for mer enn førti år siden.

Brandon:Vent… Whitmore Enterprises? Morselskapet til investeringsselskapet mitt?

Victoria:Akkurat det samme, Mr. Miller. Den som betaler deg lønnen din.

Ms. Whitmore:Eller rettere sagt, den som betalte deg lønnen din.

Chloe så febrilsk på Brandon, grep armen hans mens hendene hans begynte å skjelve.

Chloé:Brandon, si at det er en spøk! Si at hun lyver!

Brandon:Fruen… Fru Whitmore… Vær så snill, det må være en stor misforståelse her!

Ms. Whitmore:Det er ingen misforståelse. Du dyttet en gammel kvinne i bakken fordi du trodde hun var fattig.

Victoria:Og la oss ikke glemme hvem som finansierte depositumet for dagens overdådige seremoni.

Chloé:Faren min finansierte dette bryllupet! Han tok opp et stort lån for det!

Victoria:Faren din tok opp dette lånet direkte fra Whitmore Private Banking, min kjære. Whitmore godkjente personlig den fordelaktige renten til fordel for den historiske familiebedriften.

En tung stillhet senket seg over de dusinvis av bryllupsgjestene da sannheten kom frem.

Chloé:Nei… Nei, det kan ikke skje meg!

Ms. Whitmore:Jeg kom hit inkognito i dag fordi jeg ville se hva slags jente datteren til min gamle venn hadde blitt.

Chloé:Fru Whitmore, jeg… Jeg visste ikke at det var deg!

Ms. Whitmore:Det er problemet, ikke sant? Du viser bare respekt for folk når du tror de er rike.

Brandon:Vær så snill, fru Whitmore! Jeg er seniorleder for kontoret i sentrum! Min karriere…

Victoria:Karrieren din tok slutt i det øyeblikket hånden din berørte skulderen hans, Mr. Miller.

Chloé:Du kan ikke ødelegge min spesielle dag for en enkel stampede!

Ms. Whitmore:Se på meg, unge dame.

Fru Whitmore justerte den slitte frakken og tørket en flekk av skitt fra ermet med absolutt ro.

Ms. Whitmore:Victoria, vennligst se hovedkontrakten for denne eiendommen.

Victoria:Allerede åpent på nettbrettet mitt, frue.

Ms. Whitmore:Les paragraf fjorten for disse herlige nygifte.

Victoria: “Eieren forbeholder seg retten til å si opp enhver event-leieavtale umiddelbart og uten refusjon ved materiell skade, ulovlig aktivitet eller grov uaktsomhet.”