Bestefar ristet på hodet og strøk hånden over det glatte treverket.
– Lekser er for skolen. I denne bransjen handler alt om respekt. Hvis du respekterer materialene, respekterer du også kunden. Og hvis kunden ikke respekterer arbeidet… vel, da hender det man må minne dem på hvem som faktisk har bygd det som gjør huset deres til et hjem.
Akkurat i det samme ringte det i den lille, gamle messingbjellen over døren til verkstedet.
Døren gikk opp, og en mann i midten av førtiårene kom inn, med snø på skuldrene og et lurt smil om munnen. Han så seg rundt på de duftende trestablene, og festet blikket på bestefar.
– Er det her Frank Henderson holder til? spurte mannen.
Bestefar la fra seg høvelen og rettet seg opp i ryggen.
– Kommer an på hvem som spør.
– Vel, sa mannen og lo lett. – Jeg hørte en ganske utrolig historie her om dagen om en snekker som lærte noen rike folk en lekse de sent vil glemme. Jeg har et hus som trenger en hel etasje med spesiallagde bokhyller, og jeg vil ha en mann til å gjøre jobben – en som vet nøyaktig hva arbeidet hans er verdt.
Bestefar så på meg et øyeblikk, før han snudde seg tilbake til kunden og rakte fram en støvete, men varm hånd.
– Velkommen inn i varmen, sa bestefar. – La oss sette oss ned og se på målene dine. Før vi i det hele tatt snakker om papirarbeid.
