Svigermoren min rev i stykker den hvite kjolen min foran 14 personer og ropte: «Sønnen min betaler for alt i dette huset». Mannen min sto ved siden av henne og tidde. Morgenen etter sluttet nøkkelen hennes å virke.

Det var hvem som hadde rett til å bestemme i livet mitt.

Den kvelden Teresa rev i stykker kjolen min, trodde hun at hun satte meg på plass.

I virkeligheten tvang hun meg til å huske hvor min plass var.

Og siden den gang har jeg en regel som jeg ikke har forhandlet om med noen igjen: en familie kan be om tålmodighet, støtte og til og med ofre, men i det øyeblikket den krever stillhet for å beskytte den som sårer deg, slutter den å be om kjærlighet og begynner å be om lydighet.

Historien ovenfor er en samling og er ikke en sann historie.