Forespørselen var generert fra kontoret til Julián.
Klokken 11.48 om kvelden ringte jeg Claudia Ríos, advokaten min.
— Jeg trenger at vi i morgen går gjennom formuesseparasjon, selskapsfullmakter og en mulig underskriftsforfalskning.
Det ble en kort stillhet.
— Er du sikker?
Jeg så på posen der jeg hadde lagt den ødelagte kjolen.
— Nå er jeg det.
Etterpå sendte jeg en e-post til finansdirektøren der jeg ba om å bevare sikkerhetskopier av fakturaer, e-poster og tilgangslogger uten å varsle Julián.
Jeg deaktiverte også inngangskodene som Teresa og Mariana brukte for å komme inn i huset mitt.
Kl. 07.12 om morgenen hørte jeg rasende banking på hoveddøren.
Teresa sto utenfor.
Hun prøvde å åpne med koden sin igjen og igjen.
Julián kom løpende ned.
—Hva har du gjort?
Jeg skjenket meg kaffe.
—Jeg fjernet tilganger jeg aldri burde ha gitt.
Han kom nærmere.
—Gi henne det tilbake.
—Nei.
—Renata, dette er også mitt hus.
Jeg tok en kopi av skjøtet fra kjøkkenskuffen og la den foran ham.
Julián leste navnet mitt.
Så kjøpsdatoen.
Deretter klausulen om selvstendig eierskap.
Ansiktet hans forandret seg.
Jeg trodde han skulle krangle.
I stedet gjorde han noe verre.
