Adrián deltok på møter, dukket opp på bilder og snakket med store kunder. Etter hvert begynte alle å kalle ham grunnleggeren.

Elena har aldri rettet på noen.

Hun foretrakk å arbeide i stillhet og unngå konflikt. Denne vanen ble til slutt lenken som ektemannens familie la rundt livet hennes.

Alt dette endret seg tre måneder tidligere, da hun oppdaget merkelige betalinger til leverandører som ikke hadde kontorer eller ansatte. Deretter fant hun bankoverføringer, duplikatfakturaer og kontrakter godkjent av Ernesto.

Totalt hadde mer enn 64 millioner pesos forsvunnet.

Da hun konfronterte Adrián, benektet han ingenting. Han endret bare passordene til regnskapssystemet og fjernet tilgangen til flere kontoer.

Elena har bedt om en ekstern revisjon.

Beatriz inviterte henne den kvelden hjem til seg i San Pedro for å ha «en samtale mellom voksne».

Nå lå Elena på gulvet.

“Ta avstand fra handlingene dine, trekk anklagen tilbake, så kan vi tilgi deg,” sa Beatriz.

“Vil du tilgi meg for at jeg fant ut at du stjeler?”

Ernesto til å leve i canne.

Elena rakte etter telefonen sin, men Adrián tok den først. Han mistet den og knuste den med hælen til den knuste skjermen.

“Hvem skal du ringe nå?”

Elena forble taus.

Adrián visste ikke at hun, etter å ha oppdaget manglende dokumenter på kontoret sitt, hadde byttet ut sikkerhetssystemet. Et lite kamera, installert i en røykvarsler, sendte bildene til en ekstern konto.

Elena så opp i taket.

“Siste sjanse,” advarte Ernesto.

“Nei.

Det andre slaget fikk ham til å miste bevisstheten.

Timer senere våknet hun på et sykehus med to brudd og beinet immobilisert. Adrián sto ved sengen.

Så snart sykepleieren kom ut, forsvant det bekymrede uttrykket til ektemannen.

“Du falt ned trappen.

“Faren din brakk beinet mitt.”

“I morgen tar jeg med dokumentene.” Du signerer dem, bekrefter at det var en ulykke, og så går vi alle tilbake til livene våre.

Elena forsto da at denne mannen ikke brydde seg om hun kunne gå igjen. Han ville bare ha signaturen sin.

Hun smilte svakt til ham.

Adrián tolket gesten hans som en overgivelse.

“Det er den Elena jeg forelsket meg i.”

Han kysset henne i pannen og gikk ut.

Hun ventet på å høre døren lukke seg. Så ba hun om sykehustelefonen og ringte et nummer hun kunne utenat.

“Mester Salvatierra,” svarte en stemme.

— Julián, aktiver Protocole Mezquite.

Bestefarens advokat forble stille i noen sekunder.

“Jeg kommer.”

Før daggry hadde Julián sett hele opptaket. Han forklarte videre at Elenas aksjer inkluderte spesielle rettigheter dersom en annen medarbeider skjulte transaksjoner, begikk svindel eller forsøkte å utvise henne under tvang.

I tillegg var 6 av NorteClaros 10 lagre ikke eid av selskapet. De var eid av et selskap opprettet av Elenas bestefar. Den hadde også hovedkontoret og tillatelse til å bruke merket festet til hver lastebil.

“Hvis vi gjør det, kan Adrián miste kontrollen,” advarte Julián.

Elena så på gipsen sin.

“Gjør alt.”

Sykehuset flyttet henne til et privat område og begrenset besøk.

3 dager senere dukket Adrián opp med foreldrene sine. Beatriz bar blomster. Han hadde på seg den røde ryggstøtten.

Rommet var tomt.

“Hvor er min kone?” — krevde han.

Legen pekte mot gangen.

“Du kan ikke lenger motta informasjon om henne.” Men agentene som skal opp, vil snakke med deg.

Beatriz har mistet blomstene.

Ernesto a pâli.

Heisdørene åpnet seg.

Men bak agentene dukket det opp en annen, med dokumentet som skulle bevise at det å brekke Elenas ben ikke hadde vært et sinneutbrudd, men en del av en plan som hadde vært under arbeid i flere uker.

Del 2

Julián gikk ut av heisen med en rettskjennelse og et nettbrett. På skjermen ble Ernesto sett løfte stokken mens Beatriz krevde handlingene, og Adrián ødela Elenas telefon.

“Det hun sa er en løgn,” protesterte Adrián.

“Vi har ikke spurt deg om noe ennå,” svarte en av agentene.

Julián ga ham resepten.

“Siden klokken 08:17 i morges har du vært suspendert fra dine plikter som daglig leder for NorteClaro.

Adrián leste første side og lo. Da han nådde den andre, mistet han fargene sine. Revisorene hadde oppdaget ytterligere 19 millioner pesos overført gjennom et tidligere selskap arvet av Elena. Kontraktene hadde hennes signatur, selv om hun aldri hadde sett dem.

Betjentene konfiskerte den røde filen. Bak dokumentene fant de en notarisert fullmakt som angivelig ga Adrián fullmakt til å administrere all Elenas eiendom dersom hun ble ute av stand til å fungere.

Datoen var før angrepet.

52 kilometer unna var Elena i ferd med å komme seg etter en operasjon på en rehabiliteringsklinikk. Hun hadde en plate og to skruer i beinet. Julián ringte henne for å fortelle om oppdagelsen.

“Jeg har aldri signert denne fullmakten.

“Det vet vi. Seglet ser også ut til å være falskt.