Nå ble mannen tydelig nervøs. Han så seg rundt og innså at mange av passasjerene var villige til å vitne.
Men det mest ubehagelige for ham skjedde senere.
Da flyet begynte å gå ned, kom den ledende kabinansatte bort til ham og informerte ham om at ansatte fra flyplassens sikkerhetstjeneste ville møte ham ved ankomst. Ikke på grunn av vekten hans eller vanen med å spise søtsaker, men på grunn av aggressiv oppførsel, nektelse av å følge besetningens lovlige instrukser og et mulig brudd på flyselskapets regler.
Mannen forsøkte å protestere, men den ledende kabinansatte forklarte rolig at avgjørelsen ville bli tatt i samsvar med fastsatte prosedyrer, ikke ut fra hans personlige ønsker.
For første gang under hele flyturen ble mannen stille.
Motvillig samlet han sammen godteripapirene, plukket opp flaskene og la søppelet i en pose. Deretter mumlet han uten å se på de andre:
«Greit. Unnskyld.»
Flyvertinnen svarte behersket:
«Det er viktig å be om unnskyldning. Men det er enda viktigere å forstå at det finnes andre mennesker rundt deg.»
Da flyet landet, begynte passasjerene å gå ut. Den unge flyvertinnen skulle akkurat til å gå tilbake til arbeidsoppgavene sine da den samme eldre mannen kom bort til henne.
«Du handlet riktig», sa han. «Du hevet ikke stemmen, du ydmyket ham ikke tilbake, og du lot ham ikke styre situasjonen.»
Hun smilte.
«Jeg gjorde bare jobben min.»
«Nettopp. Noen ganger må man minne folk på at penger for en flybillett ikke gir dem rett til å ydmyke andre.»
Mannen som bare en time tidligere hadde sett på seg selv som herre over hele kabinen, gikk ut av flyet sist — fulgt av ansatte fra flyplassen.
Og kanskje måtte han for første gang på lenge tenke over noe enkelt: Respekt for et menneske avgjøres ikke av utseendet, vekten eller statusen deres, men av hvordan de behandler andre.
