Så ga jeg henne svaret ingen noen gang hadde gitt meg.
“Da setter jeg meg ved siden av deg mens det gjør vondt.”
Hun studerte meg et øyeblikk.
Så nikket han.
“Ok.”
År senere, da folk spurte meg hva som ødela familien min, forventet de at jeg skulle si at det var Lauren som kalte Daniel «kjære».
Det var det ikke.
Det ordet åpnet bare døren.
Det som ødela oss var noe mye eldre.
Troen på at kjærlighet gir deg rett til å bestemme hvilke sannheter en annen person er sterk nok til å overleve.
Men merkelig nok ødela ikke sannheten livet mitt.
Løgnene holdt på å gjøre det.
Sannheten ga det tilbake.
